På TV-toppen

27.01.2009
TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» gjør rent bord søndagskveldene med over én million seere.
oddgeirbruaset
oddgeirbruaset 
Forrige søndag fulgte 1,2 millioner seere programmet.

Det er sjuende året TV-dokumentaren går, stadig med nye og bortgjemte gårder langt fra nærmeste nabo, i bratte fjellsider og på forblåste øyer, uten strøm og innlagt vann. Dette får vi tydeligvis ikke nok av, selv om de færreste kunne tenke seg å bo på denne måten selv. TV-serien har bare blitt mer og mer populær med årene.

Programleder og NRK-veteran Oddgeir Bruaset (64) tror noe av årsaken til hoppet i seeroppslutning i år er at serien er flyttet fra november/desember til januar/februar.

En reaksjon?
Samtidig ser han ikke bort fra at den store seeroppslutningen også kan være en reaksjon.

– Kanskje kan noe forklares med at folk begynner folk å bli lei av kjendiser, effektbruk og realityprogrammer med konstruerte konflikter, og heller vil ha noe som er mer ekte? spør han.

Bruaset og fotograf Tor Sivertstøl starter denne uka opptakene til neste års serie. Det skjer i Værøy i Lofoten der en nedlagt flyplass er blitt til sjokoladefabrikk og festivalarena.

Det er med andre ord ikke bare nedlagte og veiløse gårder som kommer med i disse programmene.

Slakkere tempo
Bruaset sier at han legger vekt på å gi programmene et saktere tempo enn mange andre TV-program. Det skal være tid nok til å tenke.

– Men mest av alt handler dette om vanlige folk som har gjort andre valg i livet enn de fleste av oss andre. De fleste av dem har det til felles at de aldri tidligere har vært på TV, sier Bruaset til NTB.

– Vi bruker mye tid på å finne fram til plassene vi besøker i disse programmene. Det kommer jevnlig tips om steder vi bør besøke, sier Bruaset.

Han har stor respekt for folk som velger å slå seg ned på steder langt borte fra både butikker og andre servicetilbud. Mange har ikke engang vei.

Ikke bygdetullinger
– Jeg vil avlive myten om at det bare er særinger og bygdetullinger som bor på denne måten. Det er bevisste valg som ligger bak, enten de har bodd slik hele livet eller har fått nok av et stressende byliv.

De er sterke, ikke minst psykisk, fordi de i stor grad er overlatt til seg selv. Mens vi andre kanskje er blitt litt kravstore og venter at samfunnet skal ordne opp for oss, må disse folkene løse problemene selv - og de er lykkelige når de klarer det, sier Bruaset.

En fellesnevner for Bruasets intervjuobjekter er at de har gitt avkall på komfort og penger. De lever et enklere liv. Samtidig slipper de å henge i stroppen, har tid til å tenke og å kjenne etter. Og de ha tid til å oppleve naturen rundt seg.

Lost paradise
Han tror at de eldre seerne som har vokst opp på bygdene kjenner seg litt igjen i dette livet. For dem blir det litt nostalgi når «Der ingen skulle tru... » går på lufta. Det blir historien om «The lost paradise». Men programmet har også fått svært mange unge seere.

– Kanskje syntes de yngre at det er «kult», litt eksotisk, å leve og bo på denne måten, sier Bruaset.

For den lille redaksjonen som lager programmet har det vært en utfordring å finne fram til folk som både har en historie å fortelle, som kan fortelle den og som i tillegg vil fortelle den. Bruaset forteller at noen velger å takke nei.

De vil leve i fred, og det må respekteres.
 
(ANB-NTB)
 
{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}