På førpremieren til "Nokas"

06.10.2010
Helene Stenhaug var på førpremieren til Nokas i Stavanger. Her forteller hun om sine inntrykk fra kvelden.
nokas71
nokas 011
 
av Helene Stenhaug
 
Torsdag 30. september var ikke hvilken som helst dag på Sølvberget SF-kino. Det var nemlig dagen da Stavanger fikk se 5.april 2004 på det store lerret. Vi var alle spente.
 
Til tross for rød løper og dresskledde menn var det ingen vanlig premiere. Stemningen var delt mellom feststemning, forventninger, spenning og noe annet…litt ubehagelig. Å se virkelighet bli fiksjon har aldri kommet så nært på som nå. Hendelsen er fra vår tid, vår egen by, våre folk. Det angår oss alle. 1t og 30min, skulle vi skifte sittestilling, bli irritert og rystet. Flere ganger. For jeg tror ikke jeg er alene om å si at det er umulig å ikke ha en holding til det som skjedde 5.april. 2004.
 
 
Vanlige folk
Da regissør Erik Skjoldberg ropte skuespillere og crew opp på scenen for ros og blomster, var det ikke nesten ikke plass.  Premieren var nemlig eksklusivt for alle involverte, stab, crew, skuespillere og statister, med følge. Det var ingen kjente skuespillere på rollelisten, da alle medvirkende skulle være ”ukjente” og vanlige folk. Et valg som klart bidro til filmens dokumentariske stil. Det var jo slik i realiteten, en dag der vanlige folk ble utsatt for en uvanlig hendelse. 
 
Men torsdag derimot var skuespillere og statister festkledd og spente i overfylte kino lokaler. Selv om Alligator er Bergen selskap var rollelisten fra Stavanger stor. Ikke minst statistene. Apropos statistene, stakkars. De var så mange at avisene forteller om flere som ikke fikk plass på premieren. 
 
De kan trøste seg med at det ryktes om at manusforfatteren Christopher Grøndahl ble sittende på gulvet...Han skal vite jeg lett hadde ofret plassen min. Det står respekt over arbeidet han har gjort med manuset!  
 
 
Viktig film
Det var ingen Hollywood action film vi så. Og det var heller ikke det vi ventet oss. Allikevel er det en viktig film som gir et realistisk bilde over det største ranet i norgeshistorien. Vi fikk se det som skjedde, ikke hvorfor. Vi fikk se alt som ”gikk galt” og hvilke konsekvenser det fikk. Ranerne ble ikke helter, de var mennesker som av en eller annen grunn hadde bestemt seg for å rane Norsk kontaktservice. 
 
Vi fikk et overblikk på hva som skjedde den dagen vi har hørt så mye om, og alle de involverte skjebnene. ”Det var som en film” husker jeg noen nevnte når vi så nyhetsbildene den påsken i 2004. Det var nettopp dette manusforfatter ønsket å ta utgangspunkt i, og den filmen regissøren ville lage. 
 
Basert på de faktiske hendelsene og historier fra vitnene, har filmen bevist at noen ganger er livet som en film. Rulleteksten kom og vi har tilbake til 2010. Ja, da satt applausen løst. Vi pustet ut og smilte til hverandre. Videre gikk turen til halv tolv, hvor premierefesten ble holdt. Det var på tide å riste av seg den alvorlige stemningen og feire det flotte resultatet. 
 

Gratulerer med filmen, Alligator og alle involverte!


Noen inntrykk fra kvelden i bilder:
nokas 017

nokas 007

nokas 008

nokas 009

nokas 015

nokas 012
 
{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}