leaving home, coming home

28.04.2010
Dette er det mest intense seminaret jeg har vært med på!
Seminaret varte i fire dager med ti timers forelesinger hvor vi var måtte sitte fint i ro på plassen vår.
Joda, det var tre pauser og vi fikk gå på do hvis det var krise.
Men vi var passive, det var vår oppgave liksom, vi skulle ta imot og vi fikk ikke stille spørsmål.

Dette var Robert Mckees (fra nå av bare Bob) show og hans scene.
Dette har han gjort i nærmere tretti år og dette kan han.
Alt vi trengte var å ta imot og å lære
Vi må finne vår egen stil og historiene må komme fra oss selv men han sitter med prinsippene for manusskriving.
Take it or leave.
Now.

Bob var langt ifra så konsekvent  og så streng som han skulle ha det til : Noen ganger hadde han spørsmål til oss f.eks om hva den og den karakteren ville og ønsket og dens "object of desire"
Helt håpløst å svare på selvfølgelig fordi han var alltid ute etter et spesiellt svar men studentene ville gjerne imponere når de hadde sjangsen
og kastet seg uhemmet og skammløst ut i det og foreslo f.eks  " he wants to love himself ? "  "he doesnt love himself ? "
Bob ristet  på hodet, sukket oppgitt og sa " common you guys, he hates women"

Irriterende sjølvsikker og arrogant og morsomt på amerikansk vis.
Herlig!
Og ikke passivt i det hele tatt skulle det vise seg i etterkant.

Derimot snakket vi mye oss imellom i pausene og når vi ikke var på skolebenken. Det var like inspirerende og lærerikt. I det hele tatt var vi sammen nesten hele tiden under seminaret og det føltes merkelig trygt og godt, folkens!

Bob sa tidlig i seminaret at du var bare DUM hvis du brukte disse dagene til å skrive notater som du allikevel ikke forstod noe av  etterpå
og foreslo heller å notere iforhold til din egen historie og dine egne karakterer.
Det gjorde jeg.
Det skulle vise seg å være ydmykende og grusomt til tider fordi jeg oppdaget alle mine "gaps"
der og da og nå, en uke etterpå, når jeg skriver på manuset mitt, tenker jeg:

Har jeg overhodet noe undertekst i denne scenen? må de si alt de tenker? lager jeg "himmelblå" her?! Hjelp! Dette er tynt!
Det er hva karakterene gjør og ikke hva de tenker  som skaper dem, finnes det vendepunkt i denne scenen? Hvorfor er denne scenen med i det hele tatt?
Hva driver protagonisten min? Hæ? jeg har jo flere?!!
Her får jeg bare gjentatt det som Kirsten sa allerede i høst :  " Nina, du må slå noen av dine karakterer i hel "
Hun har selvfølgelig rett . 

Er karakterene min som et maleri fra romantikken hvor mennesket betrakter naturen og ikke våger  å oppleve den?
men kan ikke det være bra og en motivasjon i seg sjøl?

Skriv på disiplin ikke inspirasjon, sier Bob
Jada, jeg har begynt med det. Før jeg gikk på kurs hos Bob , faktisk.
Disiplin og å skrive skrive skrive det er det som teller .
Men av og til så gjør jeg det allikevel: skriver på pur overskudd og glede!

Det er lov å bryte allslags regler og råd hvis du bare MENER og er TRO mot det du skriver og til dine karakterer.

"the fog walked in on little cats feet"

Det eksisterer ikke før du gjør det, lager det til ditt og din verden.
Da er det din sannhet og alt kan skje.
Det tror jeg på.

Jeg har nesten alltid vært motvillig til å lære meg teorier og metoder. 
Allikevel har jeg studert teatervitenskap, litteraturvitenskap og media og massekommunikasjon på universitetet.
Senere har jeg har vært heldig å få jobbe i kreative miljø i NRK eller på teater hvor jeg kunne gjøre det på "min måte" og hvor akkurat det var et ønske.
Ingen struktur, herlig fritt og fullstendig utmattende selvfølgelig.

Etterhvert erfarte jeg at når du har en plan og setter noen rammer det er da du faktisk kan improvisere og slippe deg løs.

Fiksjon er større enn livet sjøl. Det ER livet.
Du må være villig til å risikere noe for historien og karakterene dine.
Hvilke forventinger har du? Hva skjer mellom forventning og handling?
Du kan ikke lyve! Du må være sann.

 

 Takk for turen, Filmkraft og til alle sammen: 

Jeg tror at dette er begynnelsen på et vidunderlig vennskap.

{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}