John Hollen

10.05.2010
John Holen er en skikkelig veldreven forfatter med bakgrunn fra tv- og filmproduksjon. Som toppen av isfjellet. Møt John Hollen i vårt portrett.
john holen2

john holen2

Foto: Privat

 


Er du regissør - og fotballgal? Eller kanskje det motsatte? Regissør som virkelig ikke kan fordra fotball? I så fall er det en forfatter som leiter etter deg. John Hollen jobber med manus til en kortfilm om fotballgalskap som kan passe inn som en pust i bakken i fotballsendinger. Regissøren han leiter etter skal altså være lidenskapelig i forhold til fotball, på enten den ene eller den andre måten.


Hvem er så denne forfatteren som leiter etter regissør?


Han er slett ingen nykommer i bransjen. Tvert om, John Hollen er skikkelig veldreven i film- og tv bransjen. 


 

Den første tiden

Kort om hans bakgrunn: Han er født i Molde, men vokste opp i Kristiansund. Som 21 åring flyttet han til Oslo. 


-Det var om å gjøre for meg å komme meg bort. Kristiansund var ikke kulturby. Folk syntes jeg var steinrar som brukte penger på Riksteateret, humrer han.


Faren var nemlig forretningsmann og grunder. 


-Han likte ikke alle de tjukke bøkene jeg kom trekkende med. Mente det ikke var tid til den slags ting. 


Faren ville han skulle overta firmaet, men det ville ikke John. I stedet ble det først 10 år i reklamebransjen. John gikk rundt og banket på dører for å få jobb. 


-Jeg hadde peiling på det å formulere meg, forklarer han. 


Det var tydeligvis nok. Han jobbet i Oslo og København for et amerikansk reklamebyrå.


-Det var både gøy og rart. Her kom jeg inn i den engelske/amerikanske/danske upperclass miljøet - helt uten bakgrunn. Kan tro jeg tråkket i baret mange ganger... Det var en spennende tid, hvor jeg bodde blant ambassadefolk og avdanket eldre lav-adel. Ganske ulikt den norske småbygda, mimrer han.


Han karakteriserer seg selv som anstendig boheme.


 

Ville skrive

Karrieren til tross, John hadde hele tiden bestemt seg for å hoppe av og skrive. Allerede fra 12 årsalderen hadde han en drøm om å bli forfatter. Helt uten erfaring var han da heller ikke i ungdomstiden. Han skrev årslange føljetonger for skoleavisen.


-6. januar, 1975 kl 12  sa jeg takk og farvel og gikk fra jobben. Det har aldri vært reklame på meg siden, forteller han. Og legger til


-Jeg er ikke puritaner i den forstand, men det var greit å legge det bak seg.


Da han først begynte å skrive, gikk det unna ganske raskt. En kamerat som hadde lest noe John hadde skrevet, og først ikke trodd at han faktisk var forfatteren, fikk John med seg til NRK. Kompisen skulle jobbe for Barnetimen. Da ble det Barnetimen på John også. 


Etterhvert fikk John forespørsel om å skrive radioteateret, deretter om å skrive for tv og så for teateret.


-Det gikk av seg selv, påstår John.


Jan har skrevet flere tv filmer og flere teaterstykker, men var aldri ansatt i NRK.


-Nei, jeg har ikke vært ansatt noen steder etter 6. januar, 1975 kl 12, smiler han lurt. 


Det var likevel mange som trodde at han var ansatt og la igjen beskjed til ham på NRK. 


-Hva er poenget om man ikke har ryggen fri? Viktig å stå for sin egne ting, understreker han.


john holen1

Foto: Privat

 


Variert karriere

Siden ble det flytting flere ganger og fokus på de mer hjemmelige sysler. John fortsatte med å skrive, bl.a kulturstoff og radioteater for NRK P2, han var litteraturkritiker i Aftenposten i flere år og han har gitt ut  en historisk trilogi på over 700 sider. Han har også vært med på å sette opp rockeopera og andre store produksjoner. 


-Det var et forferdelig mas å sette opp en rockeopera. Så mye elektronikk, alle dansere..... 


Han beskriver en meget spesielle gjeng av proffe musikkere i Kristiansund. Han var nok en av de “spesielle” selv, og ler når han forteller at han fikk utdelt revolver og sherrifstjerne som gave etter oppsetningen.


-Skyte meg, sier jeg til folk, om jeg skulle sette opp noe igjen. Dramatikere og forfattere er ofte vanskelige å samarbeide med. Vi vil ofte gjøre ting på vår måte. Store produksjoner krever evnen til kompromisser som jeg helst ikke vil gjøre igjen. 


Det siste nye han prøvde seg på var profesjonelt dukketeater i 1998. 


-Jeg prøvde noe som nesten ikke er blitt gjort før, nemlig hardtkokt dukketeater krim. Fungerte godt, det.


Da dukketeateret var unnagjort mente John at han hadde prøvd alt. 


-Jeg likte ikke alt like godt, men det er viktig å prøve ut ting for å finne ut hva man kan, slår han fast.



Stavanger som hjem

John gjorde Stavangermann av seg i 2004. Han trives godt her. 


-Byen er oversiktelig nok, uten å måtte skubbe bort i de samme mennesker hele tiden. 


Nå som han har prøvd “alt”, hva er så planene fremover? Fotball-filmen er et prosjekt han ønsker å få realisert. Til det trenger han den rette regissøren.


-Jeg er blitt så gammel at jeg ikke gidder å jobbe med dem jeg ikke tåler trynet på. Kjemi er viktig. Man skal ha det hyggelig når man jobber sammen, sier han.


John har også andre jern i ilden. Han har nylig publisert barneboken “Flaks” sammen med sin 16 årige sønn. I tillegg har han andre film- og tvprosjekter han ønsker å gå i gang med.

{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}