Cannes - the aftermath

13.06.2010

Cannes er som et gigantisk sjekkested. Alle er ute etter en partner på den ene eller andre måten, alle er ute etter å gjøre et godt inntrykk, innsmigre seg, selge seg… Vi står i katalogen, ”bibelen” , med logo og bilde og manipulerende beskrivelse av firmaet vårt og prosjektene våre. Vi gjør vårt beste for å være tiltrekkende, attraktive. Er det ikke nesten som en profil på www.match.com?

 

Vi er mest ute for å ”sjekke markedet”, åpne for muligheter, men ikke desperat på jakt. Det klart vi også drømmer om å møte noen kjempehyggelige, kjempeflinke folk, kanskje noen soulmates med geniale idéer som vi kan samarbeide med på lang sikt, kanskje ”ever after”, men i den enorme folkemengden i Cannes har vi ikke så veldig stor tro på at det skal skje.

 

Mest for å øve oss og se hvordan det fungerer bestemmer vi oss for å treffe Ingo, en tysk regissør. Han har et spennende dokumentarprosjekt han er på jakt etter norsk co-produsent til. Vi skal altså på blind date….

 

Klokken nærmer seg avtalt tid og vi er på vei til avtalt møtested, den skandinaviske paviljongen. Det kribler litt i kroppen. Spennende, litt skummelt. Vi har jo bare sett et litt dårlig bilde av Ingo fra cv’en han sendte. Og tenk om kjemien ikke stemmer og det blir flaut og kleint og pinlig…?

 

Men, det blir det ikke. Ingo er kjempesøt og grei og har dessuten et veldig spennende og godt gjennomtenkt prosjekt som vi fort blir interessert i. Han viser oss vakre bilder, visuelt uttrykk,  idé, konsept og han er interessert i våre prosjekter også. Praten går i timevis, helt til paviljongen stenger, og etterpå blir han med oss på café og spiser litt mat, og vi blir han med til den tyske paviljongen hvor de deler ut en samle-dvd med en av kortfilmene hans på…sukk. Vi vil rett og slett ikke hjem.

 

Etter mange hyggelige timer sammen drar vi hvert til vårt. Inspirerte, glade, forventningsfulle, spente. Hva skjer nå? Hva synes Ingo egentlig om oss? Har han truffet noen andre? Tenk om han ikke liker oss?

 

Dagen etter er det hjemveien som står for tur. Vi lander i Oslo. Er det helligdag? Fridag? Hvor er alle sammen? Nei, helt vanlig torsdagskveld i følge kalenderen...Hele byen virker død etter at vi har oppholdt oss i vrimmelen i Cannes i 5 dager.

 

Dagene går. Jeg sjekker mailen enda oftere enn vanlig. Jeg sender Ingo en mail og spør om han har fått tenkt seg om og hvordan han vil vi skal gå frem videre. Ikkenoe svar… Så! Facebook. Ja, Ingo vil være venn med meg. Jippi! Og dagen etter…E-post! Jeg tør ikke lese den med en gang. Koser meg litt først med tanken på at det ligger mail fra Ingo i mailboksen. Han skriver: And yes, I would love to meet with you and Skjalg again, as I liked very much hearing about your work and I think it could be a great co-production with you…. O’lykke!!!

 

To uker senere er Ingo i Norge sammen med fotografen sin for å gjøre noen pilotopptak. Vi skal treffes igjen, i Oslo denne gangen. Vi avtaler å møtes på en café i Oslo sentrum. Jeg er tidlig ute, jeg vil være først.

 

Klokka tikker over 11. Ingen Ingo… Den blir kvart over, men ingen Ingo. Men så dukker både Ingo, fotografen Kai og lydmannen Wolfgang opp sammen med Ingos kone og lille datter. De er på roadtrip til Norge alle sammen. Hjertet gjør et hopp når jeg ser ham igjen sammen med hele crewet sitt.

 

Praten går lett og fint. De er hyggelige og utadvendte alle sammen og jeg føler at det stråler talent av dem. Vi har en god prat om prosjektet, Oslo viser seg fra sin beste side denne sommerdagen og jeg kan skryte litt av at jeg har fått i stand en del relevante møter mens de er i Norge. Den andre daten går like bra som den første. Vi har helt klart noe på gang her, det begynner å bli offisielt…

 

Tredje gang vi treffes er i Trondheim. På tide å begynne å finne på ting sammen. Vi treffer positive og inspirerende folk på Midt Norsk Filmsenter, så nå har vi til og med felles venner. Ja, det er definitivt offisielt nå. Etter møtet reiser vi ut til Munkholmen i strålende solskinn og tilbringer en koselig ettermiddag der.…

 

Prosjektet og samarbeidet begynner å bli definert. Vi er i gang med vår første, internasjonale co-produksjon. Who would have thought? Vi har masse glede, papirarbeid, utfordringer og kreativt arbeid av helt nye dimensjoner foran oss. Hjertet slår litt fortere ved tanken. Vi kaster oss ut i det!

 

Cannes, et hav av muligheter for prosjekter, kontakter, vennskap, kortsiktige eller varige partnerskap. Det er lettere for mulighetene å finne oss når vi står i katalogen.

 

 

 

 

Skjalg & Solveig

Genesis Film

{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}