Benedicte Maria Orvung

04.09.2008
Svarer på fem korte spørsmål
benedictemoportrett
Fakta
 
Navn: Benedicte Maria Orvung
Alder: På vippepunktet til 43
Bosted: Gausel, Stavanger
Yrke: Filmskaper, historieforteller
 
benedictemoportrett 


Hvordan har du det nå?
Jotakk, jeg har det utmerket. Litt vemodig at sommeren er på hell. Solen blir svakere, temperaturen synker og lysetslukner. Tror jeg bare fortsetter med å gå i havet, året rundt.

Hva gjør du for tiden og hvilke planer har du fremover?
Jeg skriver prosa-tekster så det spruter, har leveringsfrist snart, altfor snart. Har nemlig blitt deltidsstudentinepå forfatterstudiet ved UIT. Å utrykke seg gjennom skriften er skikkelig hard-core. Film er en større utfording, visjonen kan lett bli besudlet av alle kokkene som kommer inn og søler. Da er det viktig å vite hvem man inngår filmatiske
ekteskap med...
 
Så er jeg i sving med å tilrettelegge etterarbeidet av mitt evighetsprosjekt om min grandonkel Karl Marthinsen, et spøkelse som verden helst vel glemme. Et arbeid som har kostet, blod, slit, tårer, graving, graving og atter graving. Har jobbet som en arkeolog i et minefelt. Dette er et "once in a lifetime" prosjekt. Har kommet levende gjennom det så langt, men det er bare såvidt.
 
Har akkurat fått et kjærkomment bidrag fra filmkraft og konsulent Kirsten Rask. N�� er det bare å brette opp ermene og ta fatt på siste etappe. Det er med skrekkblandet fryd. Hvordan gir man en forstummet historie språk?

Hva så du sist på kino?
Forrige fredag var jeg på premieren til den norske dokumentaren " Blod og ære". En overraskende film. Den har joalle ingrediensene til en hollywood-film. Joda - jeg lo, gråt, ropte og skrek og skyggebokset i lufta. Det m�� være et privilegium å ha tilgang til så mye råstoff som de hadde. Og så tilgang på levende mennesker, da! Sukk, ja -  akkurat nå er det misunnelsverdig ...
 
Hva er favorittfilmen din? 
Favorittfilmen? For et vanskelig spørsmål! Mange, mange, mange...  Jeg er ganske alt- etende, konsumerer det meste, men glemmer like fort. Filmene som har naglet seg fast i meg er gamle. Akkurat som gode årgangsviner. Jeg er svak for visuelt sterke filmer (gjerne med et slør av mystikk og ubehag) og der er jo Tarkovsky, the king of the king. Men han krever et spesielt humør. Jeg er ogs�� svak for Apokalypse nå, Coppola. Den er rystende.
Nå har jeg egentlig skrevet en halv A4 side som jeg har redigert vekk. Avslutningsvis må jeg ta med den svenske multi-kunstneren Carl Johan de Geer, han inspirer gjennom å bruke filmmediet på en herlig anarkistisk måte. Med kamera som trøst, jeg sier bare wow ...
 
{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}