Andrei Nekrasov

03.12.2009
Andrei Nekrasovs nyeste film "Russian Lessons" skal ha premiere på Sundance Festival i januar 2010. Hans kritiske filmer om russisk styre og krigshandlinger gjør det farlig for ham å være i sitt hjemland.
andrei2
andrei2 
 
-Den korte versjonen er den russiske-georgiakrigen i 2008. Det er omtrent det folk har fått med seg. At det foregikk en krig da, svarer Andrei Nekrasov på spørsmålet om hva ”Russian Lessons” handler om.
 
Han stopper imidlertid ikke der. Filmen tar for seg Russlands tilbøyelighet til å være imperialistisk og krigsherre.
 
-Russland er alltid i konflikt med Kaukasus. Menneskene der ønsker ikke å være underlagt Russland. De vil ha sin uavhengighet. Russland, derimot, mener �� ha en soloklar rett til å beholde kontrollen over disse nabolandene, forteller han.
 
 
KRITISK
andrei russian tanksHan er selv russer, men er veldig kritisk til hvordan utviklingen har vært i hjemlandet etter kommunismens fall på 90-tallet. Russere har fått større frihet, men er likevel veldig lukket i måten å tenke på. Nasjonalismen har overtatt rollen som styrende ideologi, i vakuumet som oppstod etter kommunismen. Han mener at mange er skadelidende, fordi Russland tapte den kalde krigen. 
 
-Hvorfor skal det være nødvendig å være imperialistisk i våre dager? Det britiske imperiet har for lengst sluttet med dette, påpeker han.
 
Han er veldig skeptisk til farene denne ideologi representerer.
 
-Stoltheten over nasjonalstatens storhet og et mindreverdighetskompleks i forhold til vesten kan minne om situasjonen i Tyskland etter førsteverdenskrigen. Det er ingen ting feil i å være glad i hjemlandet sitt, men det er noe galt fatt når et land stadig vekk angriper nabolandene sine.
 
Han karakteriserer dagens situasjon i Russland som en umoderne paranoia, og han mener at majoriteten lider under denne. 
 
 
PROPAGANDA OG LØGN
andreiI forhold til krigen mot Georgia kom dette spesielt til uttrykk i propagandaen russiske myndigheter spredte. Desinformasjonen florerte og subtile løgner ble plantet. Propaganda-makerne var flinke i sine jobber. De visste hvordan de skulle balansere informasjonen slik at de aldri helt sendte ut grove løgner, men visste at folk ville feiltolke informasjonen dithen. 
 
-Soldatene ved fronten trodde at georgere voldtok russiske kvinner og barn, ja, til og med lemlestet dem, forteller han oppgitt og legger til
 
-De som la opp til at informasjonen skulle oppfattes slik, visste at det ikke stemte med virkeligheten.  
 
Mange av dem som jobber med propaganda er nære venner av Andrei. Folk han har kjent siden skoledagene. Dette mener han er et uttrykk for dobbeltheten i befolkningen. Han forteller om et samfunn som ikke lenger er styrt ovenfra som i det kommunistiske systemet, men at folk som ønsker suksess må være intuitive nok til å oppfatte hva som regnes som ”riktig” måte å tenke på. 
 
-Mange av dem tør ikke fortelle sine overordnete at vi er venner. På jobben har de suksess, fordi de følger systemet. Hjemme om kveldene har de et annet syn. Da kritiserer de fritt det samme systemet.  ”Kjøkkensamtalene” kaller vi dette for. Der sannheten kommer frem, forteller han.
 
 
TENKER ANNERLEDES
Andrei tilhører intelligensia-minoriteten. Dem som tenker annerledes. Han trekker trådene tilbake til store litterære figurer som Tolstoj og Dostoevsky, som også tenkte annerledes enn sine samtidige. Som turde å kritisere systemet. 
 
Det er ikke helt ufarlig å kritisere ledelse og ideologi i det russiske samfunnet. Han viser til sin forrige dokumentarfilm  ”Poisoned by Pollonium, the Litvinenko File” hvor hovedkarakterene Anna Polikovskaja og Aleksandr Litvinenko ble myrdet på grunn av sine samfunnskritiske engasjement. Han føler selv at det ikke lenger er trygt for han å være i Russland, og at han ikke lenger kan ha det som sin base.
 
-Jeg blir veldig lei meg når jeg tenker på det. Jeg er russer. Jeg vil ha frihet til å reise dit jeg vil og tenke det jeg vil. I Russland går det ikke lenger. Det er mange måter å drepe på, sier han ettertenksomt.
 
 
HÅP
Farene til tross, han fikk dokumentert det som skjedde under Russlands krig mot Georgia sommeren 2008. Sammen med regissør ektefellen Olga Kanskaya, tilbrakte Andrei august 2008 ved frontlinjene og fikk oppleve krigen på nært hold. 
 
2torstein olga and andrej - georgian cross-1”Russian Lessons” er den siste filmen som er laget av ekteparet Kanskaya/Nekrasov. I mai i år tapte Olga kampen mot en kreftsykdom.
 
-Hun jobbet aktivt på filmen helt til uken før hun døde, forteller han. Hun fikk han til å love at han skulle fullføre filmen. Selv om det har vært en tøff oppgave å sluttføre alene det de i fellesskap jobbet intenst sammen med, er han glad nå for at filmen snart er visningsklar. Premieren blir på prestisjefulle Sundance Festival i januar 2010, etterfulgt av en premiere i Norge.
 
På spørsmål om han øyner noe håp for Russlands fremtid, smiler han.
 
-Det er klart at det alltid finnes håp. Om ikke for annet enn at når ting blir dårlig nok, så forlanger folk ofte forbedringer. Håpet må derfor ligge at alt blir mye, mye verre. Det høres kanskje selvmotsigende ut, men resonnementet er i god russisk tradisjon. Vi har ofte en dobbelbunn i alt vi sier og gjør.
 
 
Fotografier: Piraya Film
{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}