– Vemodig å legge vekk filmen

03.03.2009
Etter 16 år med full kontroll på filmrullene blir det vemodig for kinomaskinist Marit Frost (66) når kinoen digitaliseres. – Men det blir enklere å trykke på startknappen!
Om kort tid skal SF Kino Stavanger og Sandnes digitaliseres til en kostnad på totalt over fem millioner kroner. For Marit Frost (66) blir det en ekstra spesiell overgang. Hun har jobbet på kinoen siden 1985, først i billettluken, og i 1993 begynte hun som kinomaskinist.

– Når kinoen digitaliseres, blir det akkurat som å starte DVD-spilleren hjemme. Det er bare å trykke på play-knappen, forteller Frost og lar Rogalands Avis bli med henne på kveldsvakt.

Lite tid til film
– Alle filmene som går på kino har jeg sett begynnelsen av. Men det er sjelden jeg ser en hel film, jeg får nesten ikke tid. Jeg jobber jo bare på kveldene, og når jeg har fri, har jeg jo ikke tid til å gå på kino. Det er så mye annet jeg må få gjort, og så driver jeg med slektsforskning, forteller 66-åringen, mens hun gjør klar filmrullen til «Changeling «som skal vises i sal 2.

SF Kino Stavanger har i dag to saler som allerede er digitale, og personalet er godt i gang med opplæringen til den nye digitale hverdagen som vil innføres i løpet av det neste året.

– Det blir nydelige bilder med digital film, men litt av sjarmen forsvinner jo. Jeg synes det er litt vemodig, sier kinomaskinisten.

Enklere jobb
I dag må filmrullene skøytes sammen og monteres når de ankommer Stavanger. Jo lengre filmen er, jo flere deler kommer den i, og «Benjamin Button» er pakket i to store pappesker, og ti akter, som det heter på fagspråket.

– Men når vi blir digitale blir det bare en liten harddisk, så det er klart det vil gjøre jobben vår enklere. Og så slipper vi å flytte filmrullene fram og tilbake mellom maskinrommene, forteller Marit Frost.

To maskinister er på jobb samtidig, og de kommuniserer med kinovertene og billettørene som er spredd over tre etasjer i Sølvberget.

Trøbbel med gutta

Men Marit Frost har flere oppgaver enn å få filmen til å starte.

– Nå må vi ned til sal seks, der er det problemer med to gutter, og sånt er det jeg som må ordne opp i forteller hun, med walkietalkien i hånden – og småløpende mot trappene.

To unge gutter er muligens litt for unge til å se «Fredag den 13.» som har 15 års aldersgrense, og Frost må sjekke legitimasjon, noe guttene ikke har.

– Huff, sånn er litt vanskelig. Det var jo akkurat sånn vi også gjorde da vi var unge, forteller Frost i heisen på vei opp igjen, etter at forbipasserende garanterte at de var gamle nok. 
 
Les hele artikkelen i Rogalands Avis
{{teaser1:html}}
 
{{teaser2:html}}
{{teaser3:html}}
{{teaser4:html}}
{{teaser1:html}}
{{teaser2:html}}
{{teaser4:html}}