Solveig Arnesen's Blogg
Solveig Arnesen Beskrivelse:
A short description about your blog

jun 12

From independent to fan-dependent

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

About mothers and other fans…


There are many new buzzwords around these days, like social media, crowd funding, digital distribution. Some of them have been around for a while, but some new ones are coming almost every week. What do these words and phenomenon mean to me as a filmmaker? Even more how can they be useful to me?

I am a so-called independent filmmaker. I even have my own company. You would think then I could do whatever I want right? The way I have learnt to see the film industry at least in Norway I am nothing that remotely resembles independent. Not yet.

Let’s say I have got my ingenious film idea that I want to realize. I am willing to do anything to see that great idea only I have thought of on the silver screen. I don’t care what anybody else is saying. I am an independent filmmaker. I am just going to go out and do it! Or maybe it wasn’t so simple. Firstly I depend on public funding. Me, and my fellow film producers in Norway, benefit from one of the strongest support systems for film. Great! You would think that makes us truly independent and able to live off of our work. My theory is that we are tempted to consciously or unconsciously adapt our projects to the support system. The system is created to support films that will have a difficult time on the large, global, hostile marketplace. Instead of really figuring out how we can be successful in the market and try our luck out there, it’s much easier to make something narrow and Norwegian that will be embraced by the support system.  Does it sound like independent to you?

Then when I have successfully financed my film with public funding I depend on a sales agent, which in turn depends on a large number of distributors in charge of the marketing of my film in distant corners of the world. There is of course nothing wrong with any of them.  They are good at a lot of things. Let’s just agree that I at least give up influence over my own work. I don’t have any control of the efforts made to get the target audience for my film up from the comfortable sofa, out in the dark and dangerous night to go see my film the first three nights it is on the program. I will of course end up in situations where I need other people’s skills in some way or another. There are a lot of people that are a lot better than me to a lot of different tasks. But one thing is for certain. Nobody has more energy and love for my own project than me. Nobody wants more than me to see it succeed, except maybe my mother.  Traditionally the filmmaker has done the largest investment of time, resources, blood, sweat and tears, but is the last one to the party, when revenue if any is, supposed to be distributed.

There are many signs that this is about to change. There are a lot of ways we can take advantage of the digitalization, the Internet and the ways we now can communicate through social media.

Now, when I get my ingenious film idea or somebody comes to me with an idea that I like, I can try it out on the audience directly. I can get a lot of answers about if and how the idea appeals to the target audience even before I decide to make the film at all. If it turns out it is only me, and perhaps my mother who likes the idea, maybe I shouldn’t go through all the trouble of making the movie?

When I decide to make the film, I can help fund the film by engaging the audience. Crowdfunding is the buzzword. There are good examples that turning to the audience itself can raise a large amount of money. We live in a time where everything is copied. At the same time, more than ever people want to contribute to something larger than themselves and be a part of a movement. If I succeed in creating a model that invites to participation, I might succeed in creating a hard-core fanbase that will follow the project through thick and thin and both fund the production and eventually buy the movieticket and tell their friends. Useful links to examples are and To do this I have to share, sample and show what the project is about and how great it is going to be, and let people contribute. After all we are in the dream selling business, the sexy business that many people find magically attractive and want in some way to be a part of. The answer is not any longer to protect your precious idea and tell nobody until 3 weeks before the night of the premiere. If I am really good I’ll have hundreds of thousands of fans that are just impatiently waiting for the movie on the night of the premiere all over the world.

Of course there are always nuances. The project doesn’t have to be either financed totally by the audience or not at all. You can still apply for public funding and look for sponsors or private equity for your film. The model is ever changing and looks different from project to project. There are other advantages of always including one element of engaging of the audience. If you succeed in communicating with them, you know they will be there on the night of the premiere. The different phases of the project development is getting blurred. It is more about creating awareness and marketing of your project in all phases of the development. Traditionally, you would develop your idea, write the script, get funding, shoot the film, maybe create some behind the scene material, release a trailer, market the movie and hopefully sell some tickets at premiere night. Together with the audience, the sequence of tasks is different. The different elements of production are more happening at the same time. You develop your idea, write the script and creating your social media campaign at the same time.

Then comes the time, when my movie is supposed to be launched in theatres. Instead of protecting the film within a strict regime about what to release and not release, I would rather show my fans a lot of clips from the film and show them how great it is going to be. Instead of trying to protect the project from piracy I will rather rely on the truly exclusive moments that can’t be copied. The experience of having a good time, dinner and a movie with your friends, for instance. The experience to watch a movie in theatres where you yourself has contributed a prop in the key scene or 100 $, or the experience of watching the movie while a band is playing the soundtrack live. The possibilities to create a unique event are endless. I also live in a country where all the cinemas are about to be digitalized. The only thing standing between me and having my film on the silver screen is merely a software, affordable and workable for my more techy colleague. When I am in dialogue with my fans as well, this opens up for a way for me to distribute my film myself. It can also easily become available for the fans on the website they have become familiar with, the website of my film with

We are about to transition into a time were it becomes clear that we most of all depend on our fans. We might choose to collaborate with sales agents and distributors. My project’s success still depends most of all on my ability to communicate with my fans. That will also give me a stronger position towards the intermediaries I choose to work with.

I have discussed this transition with representatives from different funding bodies. Some of them apparently have as an inherent property to be conservative. Transition? Let’s not talk about it. New mechanisms don’t work until they are proven and confirmed. It is a big difference between the attitudes, “there is no good Norwegian example of crowd funding, ergo, crowd funding does not work” and “there is no good Norwegian example of crowd funding, so let’s contribute to make the good example happen”. Some public film institutions choose the latter attitude. I am so lucky to belong to a region that has chosen to stimulate the transition instead of ignoring it. Transition is not done alone. 

Thanks to Filmkraft! By supporting our pilot project of producing with the audience you hopefully help create sustainable, fan-dependent filmmakers, depending on our fans, finally independent of our mothers.  They can worry a lot less about us and just enjoy the movie with the rest of our fans….



Genesis Film


Returning inspired from an EPI workshop featuring Thomas Mai, Stacey Parks, Wendy Bernfeld and other great speakers.

mai 14

Cannes 2011 - #2 Digital distribution

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |
Digital distribution


The digital era gives us new ways to finance and distribute stories! A new relationship is developing between stories, audiences and creators. We will be telling, delivering, sharing stories.

 Audiences today care less about format. They care about ideas.

 From being a business influenced by gatekeepers, it is becoming a more creator led, and consumer led business.

-       From being a business influenced by limited spaces on different limited levels, it is becoming a business where content has unlimited space.

-       From a situation where the filmmaker is in a pidestal, never really communicates with his or her audience it is now a lot more of two way access. The filmmaker has direct access to the audience and the audience has more access to the filmmaker.

-       From being a business where delivery and distribution has been very expensive, delivery and distribution now doesn’t have to be expensive before.

-       The conventional film business has been well suited for big bloc busters and not very accessible for smaller, independent productions. The new ways of digital distribution is more suitable for niche projects and specialist productions.

-       From having a very fixed strategy for every production it is becoming a lot more possible and necessary to tailor your strategy to your particular project. The traditional windows are blurring.          

-       From having single format projects we are looking at multi format content/ cross media formats.

-       From working in different territories when it comes to distribution, it is now global, instant distribution.

-       From dealing with exclusive rights we are going to deal with non-exclusive rights. Keeping the rights to distribute our film directly for instance.

-       Audiences: have taken control, are no longer passive, personalize their media consumption and are fragmented across the different platforms.

 It’s going to be about active collaboration and co-creation more than an eccentric filmmaker making a film for me to consume.

-       Keywords are collaboration/ crowdfunding/ crowdsourcing


Things to think about when you make your campaign:

-       What is the story I want to tell?

-       How will I deliver the story?

-       What kind of audience participation do I need or want?

-       How will audience participation affect the story over time?


A good story is the keystone, which is fundamental in every project if you are going to succeed!


If you would like me to go into further detail on digital distribution, don’t hesitate to contact me at







mai 13

Cannes 2011 - #1

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Here’s a little update on the main things we have learned at the first day of Producers Workshop in Cannes.


On the first night a panel of some very experienced professional Cannes visitors gave some general tips and thoughts about Cannes and the business in general.

Sydney Levine

Sydney is the writer of SydneysBuzz at She has many many years of experience in the aquisition of films and shares some facts with us.

 Cannes is 450 sales agents who aquires licensing rights to 4200 films and sell them to distributors in 60 different territories.

 As a producers you need to know what is sold by whom.

 Vairety, Screen International and Cannes market are important magazines to read to keep up to date with the market and all the deals that are being made. What kind of deal to you want for your film?

Use the Cannes map. Find the people that are relevant to you to talk to and then find them on the map.

Know who you want to see. – It should be because they sell films similar to your project.

 Keep in mind:

- Everyone you meet, you are going to meet again. Everyone is on their way up and down the ladder. Make your best impression on everyone. The one you feel only stands in your way because you want to talk to the boss today, can be the boss in a few years. Be respectful to everyone. However if someone is too busy to be polite to you, don’t take it personally.

 When you are walking around the market and eventually approaching the booth with the people you want to talk to you have to observe the culture in that booth. Are they friendly? Joking? Or more formal?

 At a party, never interrupt people even if you have found the one you have looked for forever. People look like they are just hanging out – they are really doing business.

Good information to be picked up at Here you find mostly American news, but also a good blog network. It is also useful to read about the american distributors and what they are currently buying in case you are looking to sell your film in the US. They also have a good rights roundup.

In Toronto and at Sundance it might be a good idea to use a producers representative to rope in the buyers.

Are you getting close to doing a deal? Befpre you decide anything – get a lawyer! You are going to need help on the legal issues.


Useful links:


Dean English

Dean is a Canadian producer. He is sharing some Cannes tips and hints with us:

-       Talk to people and try to see things from their point of view.

-       The deal you are proposing has to make sense for both sides. If this is not the case, it doesn’t help if you both love the idea.

-       Never make any assumptions

-       Listen

-       Encourage people to talk

-       Do your homework! Are the people you are talking to looking for independent films at all?

-       Be in the mood for festival love. Be prepared for improvising.

-       Be in the mood for discovery. Can YOU be the discovery for somebody else?

-       Dismiss nobody. You never know where people will end up.


Do  you think the film business is about the passion for a great film? Oh no. The film business is based on fear and greed.  – Fear of missing the next big project. Greed, ”what will be my part of the cake?” Pick out a sales agent or distributor ans look at what else they are representing in the market which actually is their bread and butter.

Cannes is the key stone event of the whole year. If you can afford to, you should also og to Berlin, Toronto and AFM.

REMEMBER:  You are first of all pitching yourself, more than the project.  Prepare your pitch. It’s all about getting a conversation going. What is the hottest information about yourself?

Know who you are talking to. If you happen to actually know something about them they’ll be flattered. Know what it is that you want that they can give.


Christopher Thoke

German producer coming to Cannes for 16 years.

Here is his 13 steps on Cannes and the film business in general:


- There is no Cannes! The city of Cannes doesn’t exist during the film festival. There is just a global event. Deals made in Cannes amounts to about a billion of dollars. It is the next biggest press event after the olympics.

2.     - Arthouse meets ice cream! Cannes is often about projects with an artistic vision – but ever so often about people who doesn’t care about arthouse at all. Salesagents that see content as a necessary evil and and looking for films with a nice, catchy title. For some people it doesn’t matter what they sell…

3.     - Meet people! US people are most often to be found at the Carlton and the Majestic. Most people structure their day in 30 minute pieces. When you are meeting somebody, make sure you fit into the 30 minutes, including for the person to get to you. Call the person you are meeting in the morning of the actual day and reconfirm your appointment. Write down the key facts of the meeting on the back of the business card.

4.     - Listen to the big guys! You might find a panel with some of the real big guys who has something useful to say. That way you can get a lot of hidden information you never normally can get access to. This is among the beautiful things that might happen in Cannes. Check out the program of the Kodak pavillion and the US and UK pavillion programs.

5.     - Last exit ARTE! ARTE is an important partner in a tough market place. They have reception lunch for producers at their boat. Try to organize an invitation for that reception.

6.     - Where to find talent for your next project! See as many films as possible. On the last lørdag they show the whole competition program.

7.     - Think energy. marsé du film in Cannes is a long distance run. onsdag/ torsdag is warming up to the first weekend which will be intense. The second week people are more accessible if they are still there.  That is the best time to approach sales agents. They should never be approached for the first time during the festival. Make your appointments in advance.

8.     - Preparation helps! Cinando gives a lot of transparency and contact information to a lot of people. Bring enough business cards! If Cannes is all about informal networking and business done at the parties, do I really need the expensive badge? YES! Vecause Cannes is actually a very closed event and you need your badge everywhere.

9.     - Grasp all business magazines! Too much talking & too much walking. Even if you get tired, grasp the business magazines and ship them home so you can update yourself when you get back in the office. The quality of the information in the Cannes business magazines is unque.

10.  - Celebrity spotting! They are very hidden and seem to not be here at all. You can find them in the bar of hotell du cap and the Chanel reception.

11. - -  Parties are business. NOT fun!

12.    -  Business lunch! If you want a french business partner you have to eat lunch together. Le palme d’or is the best restaurant on the côte d’azur with 3 michelin stars and have reasonable luch offers. Otherwise there is free coffee at the market.


13.    -  Understanding Cannes! This is simply not possible. There’s not a more beautiful place to watch films.




feb 20

Berlin 2011

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

For tredje, men garantert ikke siste gang har Genesis Film vært i Berlin. Det er Berlinale, men for oss er filmfestivalen mest en ramme rundt en rekke spennende møter med gamle og nye venner, kolleger og andre forbindelser.


Vi flyr fra Haugesund til Bremen for en slikk og ingenting med RyanAir  og så legger vi ut på en liten roadtrip med tog østover mot Berlin. Vi tøffer gjennom Hannover og en rekke små og store byer på den store tyske sletten. Når det går mot kveld sjekker vi inn for en uke i ÏMA Design Village ved Moritzplatz i Kreutzberg. Her har vi en koselig, liten leilighet i en bygård full av små kulturbedrifter, studio, utstillingslokaler og en liten café med god og billig mat. Vi har funnet vår homebase.  Plassen kan anbefales på det sterkeste :


Søndag har vi lunch i Filmhaus på Potsdamer Platz med Ingo, Kai og Ricarda som er våre tyske samarbeidspartnere på Voice. Voice er en dokumentarfilm om komponisten Maja Ratkje og prosjektet kom i stand etter at vi møtte Ingo Bierman i Cannes 2010. Ny slagplan er på plass med tanke på fremdrift og finansiering.  Har du sett piloten vår?


Frederik Alexander, en av filmungdommene våre fra Haugesund, er i Berlin på besøk hos Bjørn Melhus. Bjørn er en norsk/tysk kunstner som holder til i Berlin. Faren hans er fra Karmøy og Bjørn lagde et verk til Sandnes sin 150 års-feiring. Bjørn er en anerkjent internasjonal kunstner og denne gangen har han en omfattende utstilling i Berlin. LIVE ACTION HERO! Vi følte at det var en utstilling som krever at du investerer tid i å se, reflektere over inntrykkene og å forstå. Det er jo det vi så sjelden har tid til… Når vi tok oss god tid, dukket det opp interessante ”historier” i kunstverkene som er videoinnstallasjoner. Fredrik Alexander trålet Berlin på kryss og tvers og vi gleder oss til å se bildene han har tatt. Etter utstillingen må vi fordøye inntrykkene over middag med kunstneren og hans assistent (kjæreste? ;-). Vi finner oss en fransk/tysk restaurant som tilsynelatende er av det brune slaget. Maten er derimot kjempegod og et lite tysk/jødisk orkester spiller livlig live musikk.


Mandag ble dagen med mest Berlinale-aktiviteter for oss. Om du tror vi fikk sett mye film? Neida. Vi fikk oss en fin tur i Berlins enorme bypark Tiergarten før brunch på den fellesnordiske ambassaden spandert av Scandinavian Location. Både Filmkraft-Øyvind og Gunnar Johan i Filmfestivalen i Haugesund har invitert oss. Vi koser oss med tapas, fotografvennen vår Kai kommer innom og det blir anledning til å  mingle blant mange kjente og ukjente ansikter. Er glad vi bestilte oss ny bunke visittkort før vi dro.


Om kvelden var vi på Reception hvor filmfestivalene i Emden & Haugesund var vertskap. Mottagelsen var på det nye Scandic hotellet i nærheten av Potsdamer Platz. Forsamlingen er tildels celeber. Festivalledere, lokalpolitikere, ledere i filmbransjen og andre innflytelsesrike personer er tilstede fra begge land. –Også oss da…. Festivalsjefen for Filmfestivalen i Emden sier at de er veldig interessert i filmer fra Rogaland, kanskje det er en mulighet for vår Gratulerer?  Så blir vi invitert med til enda en mottagelse senere på kvelden, men da er det nok mingling for vår del. Vi tutler oss hjemover til Ïma, mor på hebraisk. Mange partyløver på sånn fasjonabel filmfestival, men vi har ting å gjøre dagen etter også, så vi tar det helt med ro.


Haugesund er sterkt representert i Berlin med både ordfører, filmfestival- /kultursjef, næringssjef og andre samfunnstopper.  Festivalsjef Gunnar Johan Løvvik har med seg journalist og fotograf fra Haugesund avis for anledningen. Vi føler oss heldige som holder til i en by med stort engasjement for film.  Vi som et bittelite produksjonsselskap har flere muligheter i løpet av Berlin-oppholdet til uformell prat med de som har umiddelbart mye å si for våre rammevilkår. Vi får stadig spørsmål om det går an å jobbe med film i en så liten by. Egentlig er vi faktisk ganske priveligerte, dessuten er det så mye som skjer helt uavhengig av sted for tiden. Vi har jo akkurat flyttet hele bedriften vår til Berlin for en uke. Neste uke er det Oslo, og Roadmovie.


Vi planlegger en Sort Melk-utstilling i Berlin. Utstillingen skal bestå av kunstverkene filmen er basert på, selve filmen, samt stillbilder som blir abstraksjoner av filmen igjen. Vi hadde besøk av kunstfotograf Merethe Wessel Berg under opptakene i sommer og hun er helt med på å få til en felles utstilling. Kanskje i Ïma design village? Vi har blitt kjent med Manuela, en italiensk event manager i Berlin som er interessert i å jobbe sammen med oss om det praktiske rundt utstillingen. Først må vi bli ferdige med etterarbeidet til selve filmen. Det drøyer, men det kommer til å bli så bra til slutt. Vi gleder oss til å invitere til premiere og så til utstillling.


Onsdag hadde timeplanen til Filmkraft-Øyvind begynt å lysne litt. Vi møttes til lunch midt i filmgaten som de gamle traverne kaller det. Han er i Berlin for å promotere Rogaland overfor utenlandske produsenter som vil spille inn film i vår region. Vi har mange idéer å snakke om og skravla går i mange timer. Etter møtet har vi en ny tysk forbindelse, planer om 3D-film og mange location-idéer til Roadmovie. Da tiden er inne reiser vi ut til forstaden Mahlow  på besøk til animatør-vennen vår Sven. Han supplerer oss med féer, ånder i lamper og teddybjørner for tiden. Han er også en god venn og det er så koselig å treffes i virkeligheten over middag, og ikke bare i cyberspace som vi pleier.


Torsdag har vi delt oss opp. Skjalg er på tur til Chemnitz for å besøke en fabrikk som lager en komponent til et spennende produkt vi skal lansere i løpet av 2011. Solveig er treffer Ingo og Raphael, en tysk manusforfatter. Kanskje en ny norsk/tysk co-produksjon er på trappene? Denne gangen en urban thriller om en kvinnelig etterforsker med schizofrene tendenser? Hvem vet? Mulighetene er mange. Når Skjalg er tilbake møtes vi rett på stamrestauranten Chan hvor de garantert har verdens beste peanøttsaus… Må ha!


Fredag, det begynner å nærme seg hjemreise. Det føles som vi har vært lenge lenge i Berlin. Hva var det vi drev med før vi kom hit egentlig?  Venner kommer over til vår ”village” og spiser frokost med oss. I løpet av dagen blir det litt Sort Melk-reunion på caféen i Filmhaus. martin som var b-foto har kommet fra Praha sammen med kjæresten.


Vi bygger en fin film-familie rundt oss, og en hel del av familiemedlemmene befinner seg i Berlin. Vi gleder oss til å komme tilbake!

jan 16

Mord på Hemmingstad

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |
Hemmingstad i Haugesund 15. januar 2011. Ungdommene kommer fra Røvær, Vormedal, Bleikmyr, Skåredalen og alle andre kanter av Haugesundregionen. 13 ungdommer, 9 gutter og 4 jenter er samlet.

Hva heter du? Hvor gammel er du? Hva har du gjort av filmrelaterte ting fra før? Hva har du aller mest lyst til å lære på filmkurs?


Noen har aldri prøvd å lage film før, men synes det virker spennende å undersøke dette nærmere. Andre har litt erfaring fra før, men har lyst til å treffe andre med felles interesser. Andre igjen er på jakt etter samarbeidspartnere til sine egne prosjekter. Ungdommene er i alderen 12 til 20 år. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at det er de eldste som har mest filmerfaring. Det å samles om en felles lidenskap bygger ned aldersbarrierer som ellers hadde vært naturlige.


Etter at den første isen er brutt, er dagens oppgave å dikte opp en historie om to tilfeldige ungdommer, location: Hemmingstad Kultursenter. Etterpå skal den filmes. Begrensninger gjør jo bare at man må være desto mer kreativ. De tre filmfortellingene som ble skapt var ”Hans & Grete”, ”Sick” og  ”Svart & Hvit”. ”Hans & Grete” er en mockumentary om et filmteam som er ute for å filme en skrekkfilm i de mørke gangene på Hemmingstad. De treffer på den overivrige vaktmesteren Hans som ødelegger alt og tar med seg filmteamet på en bisarr omvisning. Grete viser seg å være skjelettet utenfor skapet. Slapstick? Parodi? Slapstickparodi?


”Sick” er en spillinspirert splatterfilm. En helt vanlig gutt prøver å ta seg av søsteren sin som er syk. Han går på badet for å hente et glass vann. Der blir han brutalt myrdet med strupen skåret over. Både søsteren og morderen er alstå ”Sick”.


”Svart & Hvit” er et overraskende drama. Det starter med en hvilken som helst morgenstund med to karakterer på hver sin kant. Etter hvert blir det klart at det kanskje er altoppslukende, altoveroverskyggende kjærlighetssorg det handler om. Et mord blir i hvert fall begått i affekt. Ketchupblod.


Hvordan løser vi at vi ikke har bilde av at den ene karakteren stikker kniven inn i den andre når vi ikke har noen spesialeffekter? Visuelle triks? Slow motion? Kan vi ta filmen ut i en meta-virkelighet? Ivrig diskusjon.


Vinkler, utsnitt, overlapp, visuell kontinuitet, budskap. Nye, vanskelige ord på enkel, likevel så komplisert teknikk for de unge filmskaperne. Så lenge det handler om mord går det greit!


Hva handler det egentlig om? er et spørsmål vi ofte stiller ungdommene. Denne gangen handler det om å kunne dyrke sin interesse, finne nye venner, kreativitet, lære noe nytt og kanskje om å velge yrke.


Nytt grunnleggende filmkurs for ungdom startet opp på Hemmingstad kultursenter i Haugesund lørdag 15.1. 2011 og vil gå fire lørdager fremover samt søndag 6.2.


Genesis Film

Solveig Arnesen, daglig leder

Tlf 99378743

sep 27

"Producer on the move"

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Solveig har hatt en travel søndag som Rogalands deltager på ”Producers on the move”. Dette er et nytt seminar som arrangeres for produsenter på Nordisk Panorama. Det ble arrangert for første gang i år, men det var en fantastisk dag og jeg håper virkelig at det er noe som kommer til å fortsette.


Nordisk Panorama, er en festival, co-produksjonsforum og ikke minst marked for kortfilm og dokumentar som vandrer mellom 5 nordiske byer. I disse dager er den i Bergen.


Men tilbake til ”Producers on the move”. Jeg synes tittelen passer meg særdeles bra. Jeg er jo sjelden mer enn en uke på samme sted.


Vi var 30 produsenter fra de nordiske landene som tilbragte en fantastisk og intens dag sammen. En dag fullpakket av interessante foredrag og pitching av både oss selv og prosjektene vi jobber med.


De fleste av oss bodde på samme hotell i Bergen. 0515 gikk brannalarmen på hotellet. Den bråkte så til de grader infernalsk at vi ikke hadde noe valg…. ALLE UT! Og ikke bare ut av senga, ut av rommet, men nei, ut på gaten til spott og spe og neppe vakkert skue for alle natteranglerne på vei hjem fra bytur. Der vi sto i våre respektive nattantrekk og gnidde oss i øynene var det ikke akkurat det perfect pitching moment.


Dagen var så lang og full av program at det etter hvert føltes som vi hadde vært sammen i flere dager, men den startet relativt mykt med inspirasjon fra Lise Lense-Møller. Lise startet opp sitt produksjonsselskap i Danmark i 1977, året før jeg ble født. Hun  har fremdeles sitt eget nokså lille uavhengige selskap og det er veldig inspirerende å høre på henne. Fantastisk å ha ressurspersoner som henne som er villig til å dele med seg av sine erfaringer. Lise ser på produsentrollen som å være en slags gartner som dyrker frem ideer. En gartner ser på frøet, som er ideen og vurderer om dette er et tre, eller en rose, eller kanskje noe spiselig…?  Hvem er det for? Vi lurte litt på om det er slik at hun har sett seg selv som gartner i hele sin karriere, eller om det er lettere å se det slik når man ser tilbake på mange år i bransjen? Det hørtes veldig zen ut.


Etter en svært kort kaffepause fikk vi høre Erik Hemmendorff fortelle om sine erfaringer som produsent i Plattform Produktion. De produserer ganske eksentrisk, award-winning stuff og har ambisjoner om revolusjonere filmbransjen. Erik minnet oss om hvor viktig det er at det er vi som tar beslutningen om at et prosjekt skal realiseres, og så er det vi som gir finansiører og andre anledning til å være med på prosjektet. (Lett å si det…) Han understreket viktigheten av å ha medarbeidere som virkelig brenner for prosjektet, som tar ansvar og som virkelig investerer seg selv i det.


To ganske ulike perspektiver på produsentrollen. Viktige gullkorn å ta med seg fra begge to.


Kristiina Pervila var en kort kort tur innom seminaret for å hovedsakelig fortelle oss at det er viktig å ha det gøy og drikke seg full fra tid til annen. Hun har også enorm erfaring med internasjonal co-produksjon og ga fra seg mange tips og triks og ting man må tenke på. Co-produksjon funker nemlig bare hvis man er godt forberedt og har avklart hva man forventer å få ut av det. En co-produksjon må nemlig sees på som et potensielt ekteskap.... for better or worse.


Peter Broderick, amerikansk guru på ”the new world of distribution” har latt seg lokke av Norway in nutshell og var innom Bergen på veien for å fortelle oss det han vet så langt om den nye verden. Når det gjelder det nye distribusjonslandskapet er det store områder som foreløpig er utenfor kartet. Hans hovedbudskap uansett distribusjonskanal er at i samme øyeblikk som en idé dukker opp, er det også viktig å tenke på målgruppe.


En helt annen slags pitchesession fant så sted. Finansiørene, tv-kanalene, filminstituttene sto på rekke og rad for å presentere seg selv og hva de kunne gjøre for OSS! Fantastisk. Kjekk og grei måte å få det kartlagt på. En strålende idé! Og de var mange, rundt 30 stykker faktisk.


Etter alt dette skrek selvfølgelig sulten i magen. Heldigvis fantes det råd for det også. Indrefilet av okse, med gorgonzolasaus og deilig vin… Det hjalp godt. Også en aldri så liten tiramisu etterpå, i eksellent selskap.


Ikke rart vi følte vi hadde vært sammen i flere dager….? Dette kunne vært et helt semester på skolen.


I tilegg til nyttige og inspirerende foredrag var det selvfølgelig kjempegøy å få være sammen med 30 andre produsenter, og en svært mye høyere andel kvinnelige produsenter enn vanlig.


Veldig takknemlig for å få være Rogalands representant! For en fantastisk mulighet som falt i fanget på meg.

jul 29

Black Milk - Coming from the other side

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Det er mange faser og nivåer av forberedelser til en filmproduksjon når det ferdige produktet skal  bli så absrakt som Sort Melk.  Noen forberedelser er mer konkrete enn andre og noen ”forberedelser” er mer for moro skyld. En av de mange morsomme forberedelsene har vært låtskriverseminaret Kai Lofthus inviterte oss til i begynnelsen av juli. 11 komponister/ låtskrivere var samlet en hel dag for å skrive musikk med Sort Melk som inspirasjonsgrunnlag. Komponistene kunne velge mellom å komponere Sort Melk-musikk eller å lage powerballade for Trine Rein (ikke tull engang…) En høyst underholdende dag i et gøyalt fellesskap hvor resultatet ble en tøff rockesang, trønderrockesang tror jeg faktisk:


Black Milk/ Black Milk

Keeps me satisfiiiiiiiiied

Black Milk / Black Milk

Coming from the other siiiiiiiiide

I might be EGO, but I just want some Black Milk yeaaaaah….


Sangen blir garantert en slager på bakomfilmen. Bare vent og se J


Andre mer konkrete forberedelser har vært tester av spesialeffektsminke. På et punkt skal EGO dra huden av AMORS arm… Det må testes og øves på. Hud av silikon med muskelvevtekstur, blod, gørr og Sort Melk blæh... For ikke å snakke om suspen som skal gjøre dem kjønnsløse…  Plutselig har enhver spesialeffektmaker i Norge gått tom for foam latex og produsenten må til å importere ting som mest sannsynlig står på PST sin liste over obs obs-stoffer. FX All-ginate, dragon-skin fx pro pint unit, form-sil silicone, thi-vex, smooth-cast, SO strong white, apoxie sculpt  natural, foam latex, nsp-medium brown plastiline, le beau touché high melt brown, telesis adhesive, telesis thinner og sist, men ikke minst ”monster makers high rise foaming agent”…. Ikke usannsynlig en fare for rikets sikkerhet. Det må være noe her man kan lage en aldri så liten bombe av…..eller??


Det har vært pionérarbeid i alle faser av utvikling av dette prosjektet og felles for de fleste som er involvert i prosjektet er at det er første gang de støter borti utfordringene Sort Melk fører med seg. Bygging av fjell har vi allerede nevnt,  troverdig kjønnsløshet…. ? Sfx-folkene kan få til omtrent alt her i verden, men akkurat det er visst en av de vanskeligste tingene å få til. Men, EGO og de andre vesnene i hans verden har ikke kjønn så da har vi ikke noe annet valg da…Etter mye prøving og feiling begynner vi å nærme oss mål.


Helt konkret var det også med fire lange dager storyboarding med Kai M i Berlin. Fotografen vi jobber med på Sort Melk er fra Berlin og vi ble kjent med ham gjennom Ingo som vi traff i Cannes i år. Kai er en svært talentfull fotograf som bidrar til prosjektet på en inspirerende måte med sin kreativitet og enorme fotokunnskap- og erfaring. I Berlin var det hetebølge, og vi svettet over storyboardene. Vi fant oss noen favorittsteder langs kanalen i Kreuzberg under Berlinalen og det var fint å være tilbake på en varmere årstid. Vi seg mellom noen få steder vi etter hvert ble veldig kjent på. Anker Klause, Chan, Morgenland, Chan, Cutie Pie, Chan, Morgenland, Cutie Pie J De ansatte trodde nok vi var lettere sprø der vi satt  og spredde obskure illustrasjoner utover bordene og diskuterte og tegnet intenst. De tok kanskje ikke helt feil. Det handler tross alt om jakten på opplevelsen av mening i en tilsynelatende meningsløs tilværelse…. Intet mindre. Men vi har absolutt klart å lage ganske mye mening i vår egen tilværelse i det siste. Vi skaper en helt ny verden….


TO BE CONTINUED           

jul 23

Black Milk - Keeps me satisfied

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

I over to år har vi arbeidet med forberedelser til Sort Melk. Nå er det to uker igjen til RED-kameraet ankommer fra Oslo og vi VIRKELIG går i gang med å lage filmen.


Det er to år siden forskjellige konsulenter lo seg i hjel av spede forsøk på å sette opp budsjetter og to år siden noen trodde det var pappmasjéfigurer på Solastranden vi skulle lage… Både læringen og utviklingen har vært enorm. For det var med Sort Melk det hele startet for Genesis Film.


Jeg hadde akkurat truffet en kjekk filmregissør. Han hadde spennende historier å fortelle, vidløftige ambisjoner og hadde nettopp fått høre om et spennende prosjekt: ”Sort Melk”, og en talentfull, ung kunstner: Egil Paulsen. Han hadde dessuten en veldig søt kunstnerisk hårlokk som stadig falt ned i øynene hans. Jeg var ytterst betatt og fascinert… Like etterpå hadde de nettopp fått avslag på første søknad om utviklingsstøtte til prosjektet… What to do??


”Vel, jeg har jo gått på BI så jeg burde kunne snekre sammen et skikkelig budsjett for dem” tenkte jeg. How hard can it be, liksom?  Jeg hoppet ut i det uten mer om og men, og fikk kanskje litt bakoversveis av diverse kalyleskjemaer tross grunnfag i bedriftsøkonomi og alt sammen. Rogalands beste søknadsskriver i følge ryktene, Geir Netland, ga oss noen hint, og om litt hadde vi sendt av gårde en langt stødigere søknad. Og ja, denne gangen fikk vi både utviklingsstøtte og moralsk støtte av Filmkraft og Kirsten Rask. Vi var i gang!


Utviklingsstøtten skulle vi bruke til visuelle tester og nye utfordringer åpenbarte seg.

”Hvor får vi tak i en hodeskalle?” Jo, butikken i samme kvartal som hotellet jeg jobbet på har anatomisk korrekte modeller av hodeskaller….  Jada, det viste seg at jeg hadde et visst talent med å skaffe til veie de underligste ting, og vips var jeg oppi prosjektet med begge bena, hjertet og det meste av hjernen. Hvordan det til slutt gikk med testene kan du se på Når vi tenker tilbake på med hvor enkle midler vi fikk til disse testene er vi svært optimistiske med tanke på ressursene og staben vi skal i sving med når det virkelig gjelder i august.


Testene som viser at vi faktisk kommer til å få dette til, sammen med Egils iøyenfallende illustrasjoner til historien, har overbevist finansiørene om at Sort Melk er verdt å satse på. Med støtte fra både Filmkraft Rogaland, Vestnorsk Filmsenter og Norsk Filminstitutt trår vi til og skal endelig realisere prosjektet som det hele startet med for oss.


Den siste måneden har hovedsakelig gått med til å bygge kulisser. En fjellvegg på 6 x 13 meter skal bygges i studio. Fjellvegger pleier liksom vanligvis å bare stå der, så hvordan bygger man en når man trenger en? Også den sprekken da… En 4 meter høy sprekk til begjær og altoppslukende fortvilelse. Hvordan lager vi den? Flere scenografer har fått prøve ut sine teorier om hvordan man lager fjell, men fjellvegger er nok ikke et helt vanlige scenografioppdrag, for det har ikke liknet så veldig på fjell hittil. Egil er heldigvis en allsidig kunstner som tar saken i egne hender. Han har studert fjelltekstur på kunstskolen i flere måneder og har en god teori om hvordan den skal kunne reproduseres i praksis. Det ser lovende ut. Neste uke har vi en fjellvegg stående i all sin prakt som et gigantisk innstallasjonskunstverk og en mye omtalt sprekk….



jun 13

Cannes - the aftermath

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Cannes er som et gigantisk sjekkested. Alle er ute etter en partner på den ene eller andre måten, alle er ute etter å gjøre et godt inntrykk, innsmigre seg, selge seg… Vi står i katalogen, ”bibelen” , med logo og bilde og manipulerende beskrivelse av firmaet vårt og prosjektene våre. Vi gjør vårt beste for å være tiltrekkende, attraktive. Er det ikke nesten som en profil på


Vi er mest ute for å ”sjekke markedet”, åpne for muligheter, men ikke desperat på jakt. Det klart vi også drømmer om å møte noen kjempehyggelige, kjempeflinke folk, kanskje noen soulmates med geniale idéer som vi kan samarbeide med på lang sikt, kanskje ”ever after”, men i den enorme folkemengden i Cannes har vi ikke så veldig stor tro på at det skal skje.


Mest for å øve oss og se hvordan det fungerer bestemmer vi oss for å treffe Ingo, en tysk regissør. Han har et spennende dokumentarprosjekt han er på jakt etter norsk co-produsent til. Vi skal altså på blind date….


Klokken nærmer seg avtalt tid og vi er på vei til avtalt møtested, den skandinaviske paviljongen. Det kribler litt i kroppen. Spennende, litt skummelt. Vi har jo bare sett et litt dårlig bilde av Ingo fra cv’en han sendte. Og tenk om kjemien ikke stemmer og det blir flaut og kleint og pinlig…?


Men, det blir det ikke. Ingo er kjempesøt og grei og har dessuten et veldig spennende og godt gjennomtenkt prosjekt som vi fort blir interessert i. Han viser oss vakre bilder, visuelt uttrykk,  idé, konsept og han er interessert i våre prosjekter også. Praten går i timevis, helt til paviljongen stenger, og etterpå blir han med oss på café og spiser litt mat, og vi blir han med til den tyske paviljongen hvor de deler ut en samle-dvd med en av kortfilmene hans på…sukk. Vi vil rett og slett ikke hjem.


Etter mange hyggelige timer sammen drar vi hvert til vårt. Inspirerte, glade, forventningsfulle, spente. Hva skjer nå? Hva synes Ingo egentlig om oss? Har han truffet noen andre? Tenk om han ikke liker oss?


Dagen etter er det hjemveien som står for tur. Vi lander i Oslo. Er det helligdag? Fridag? Hvor er alle sammen? Nei, helt vanlig torsdagskveld i følge kalenderen...Hele byen virker død etter at vi har oppholdt oss i vrimmelen i Cannes i 5 dager.


Dagene går. Jeg sjekker mailen enda oftere enn vanlig. Jeg sender Ingo en mail og spør om han har fått tenkt seg om og hvordan han vil vi skal gå frem videre. Ikkenoe svar… Så! Facebook. Ja, Ingo vil være venn med meg. Jippi! Og dagen etter…E-post! Jeg tør ikke lese den med en gang. Koser meg litt først med tanken på at det ligger mail fra Ingo i mailboksen. Han skriver: And yes, I would love to meet with you and Skjalg again, as I liked very much hearing about your work and I think it could be a great co-production with you…. O’lykke!!!


To uker senere er Ingo i Norge sammen med fotografen sin for å gjøre noen pilotopptak. Vi skal treffes igjen, i Oslo denne gangen. Vi avtaler å møtes på en café i Oslo sentrum. Jeg er tidlig ute, jeg vil være først.


Klokka tikker over 11. Ingen Ingo… Den blir kvart over, men ingen Ingo. Men så dukker både Ingo, fotografen Kai og lydmannen Wolfgang opp sammen med Ingos kone og lille datter. De er på roadtrip til Norge alle sammen. Hjertet gjør et hopp når jeg ser ham igjen sammen med hele crewet sitt.


Praten går lett og fint. De er hyggelige og utadvendte alle sammen og jeg føler at det stråler talent av dem. Vi har en god prat om prosjektet, Oslo viser seg fra sin beste side denne sommerdagen og jeg kan skryte litt av at jeg har fått i stand en del relevante møter mens de er i Norge. Den andre daten går like bra som den første. Vi har helt klart noe på gang her, det begynner å bli offisielt…


Tredje gang vi treffes er i Trondheim. På tide å begynne å finne på ting sammen. Vi treffer positive og inspirerende folk på Midt Norsk Filmsenter, så nå har vi til og med felles venner. Ja, det er definitivt offisielt nå. Etter møtet reiser vi ut til Munkholmen i strålende solskinn og tilbringer en koselig ettermiddag der.…


Prosjektet og samarbeidet begynner å bli definert. Vi er i gang med vår første, internasjonale co-produksjon. Who would have thought? Vi har masse glede, papirarbeid, utfordringer og kreativt arbeid av helt nye dimensjoner foran oss. Hjertet slår litt fortere ved tanken. Vi kaster oss ut i det!


Cannes, et hav av muligheter for prosjekter, kontakter, vennskap, kortsiktige eller varige partnerskap. Det er lettere for mulighetene å finne oss når vi står i katalogen.





Skjalg & Solveig

Genesis Film

jun 12

Gratulerer - Filmen bak filmen

Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |


Kortfilmen "Gratulerer" ble skutt i slutten av april og vi begynner å se slutten på etterarbeidet.

Mens vi venter på at filmen skal bli helt ferdig, kan vi more oss med bakomfilmen her:


Filmet og klippet av Kai Roger Melkevik.


<< Start < Forrige 1 2 Neste > Slutt >>