apr 19

Reisebrev fra L.A.

oyvind Publisert i Utagget  av oyvind |

Jeg skriver dette fra Filmkraft Locations midlertidigefilial på Arlanda. Heldig som jeg er var flyet mitt fra Chicago et av veldig fåsom faktisk fikk fly til Europa denne søndagen med vulkanskyer  på alle kanter. Jammen bra jeg slapp åbli sittende fast i L.A… Ironisk ment selvfølgelig, men når sant skal sies harjeg aldri hatt noen sterk trang til å reise dit. Slik er det imidlertid ikkelenger. Mange av fordommene jeg har hatt om L.A. og Hollywood er helt sanne,men de gjelder bare for en liten del av menneskene i en by og en bransje som erfantastisk mangesidig og interessant. Jeg vil ikke si jeg er frelst, men serhelt klart annerledes på Hollywood nå en før. Det som gjorde sterkest inntrykki tillegg til det fantastiske lyset og nærheten til Stillehavet , er den unike nettverkskulturen. Amerikanerne er imponerende imøtekommende og positive. Dehusker alltid navnet ditt og lytter til hva du har å si. Nå møtte ikke jeg noen toppsjefer fra de store studioene, som nok kan være ganske krevende, men de fleste jeg møtte hadde mange slike positive egenskaper. 

 Besøket mitt begynte med Film Commission Professional, som er et kurs/workshop som kvalifiserer til å lede en offisiell filmkommisjon. Mine medstudenter kom fra Chile, Uruguay, Kenya, Jordan,Brasil, Finland, Østerrike, Belgia og flere Amerikanske stater, så det kan trygt kalles et internasjonalt miljø. Kurset byggerpå Film Commission Fundamentals som er et ukelangt online kurs, og gir en ganske generell men nyttig innføring i daglig drift og konkret problemløsning  for filmkommisjoner. Filmkraft Rogaland er fra 13.04.2010 interrim-medlem i Association of Film CommissionersInternational (AFCI) som arrangerer kursene og Locations Trade Show, og blir fullverdig medlem når jeg har tatt min eksamen i neste uke :)

 Etter kurset deltok jeg på Locations Trade Show som er enfagmesse hvor alle verdens filmkommisjoner får anledning til å vise seg fremfor Hollywood-produsenter og locationscouter. Her presenterer man seg gjerne med bilder av spektakulære locations, men praten handler mest om insentiver og hvordan man kan oppnå økonomiske fordeler ved å legge en produksjon til et bestemt sted. Vi hadde en stand her sammen med Scandinavian Locations som er et samarbeid bestående av 10 filmkommisjoner , nasjonale og regionale fra Norge,Sverige, Danmark, Finland. Standen var utformet som en skandinavisk stue med skandinaviske designermøbler fra 50 og 60 tallet. Et populært innslag i et ellers ganske strømlinjeformet miljø. Vi snakket med mengder av mennesker ogutvekslet visittkort, men det gjenstår å se hva som kommer ut av det. Om detbare fører til et eneste prosjekt av litt størrelse, er det definitivt verdt innsatsen for vår del. 

 

Det mest interessante i forhold til events som dette, er ikke alltid det som skjer på selve messen, men alt som skjer rundt. Bare det å være i L.A. med nettverk i filmbransjen fører til uformelle møter, som direkte eller indirekte leder videre til samtaler om prosjekter etc. Nå blir det nok en stund til noen fra Filmkraft skal til L.A. igjen, men jeg har i alle fall fått verdifulle erfaringer og knyttet nettverk som jeg kommer til å dra nytte av i Cannes og Berlin og i det daglige arbeidet på Filmkraftkontoret.

 Øyvind Hollo-Klausen

Prosjektleder 

Filmkraft Location 

apr 16

En mesterklasse med Andreas Dresen

Yvonne Publisert i Utagget  av Yvonne |

6. og 7. april 2010 arrangerte NFI mesterklassen ” There is no authenticity in Cinema!” med den tyske regissøren Andreas Dresen på Filmens hus i Oslo. Målgruppen var regissører. Vi var ni deltagere på kurset, noen med flere spillefilmer bak seg, noen kortfilmregissører og andre med dokumentarfilmbakgrunn. 

Andreas Dresen er en prominent tysk filmregissør. Han er den eneste spillefilmregissøren med utdannelse fra det tidligere Øst-Tyskland som har skapt seg en fruktbar karriere etter sammenslåingen. Han har regissert blant annet Halbe Treppe (2002), Sommer vorm Balkon (2005), Niende himmel (2008) og Whisky med Wodka (2009)

Under kurset fokuserte Dresen på skuespillerinstruksjon og improvisasjon. Han brukte konkrete eksempler fra filmene sine, og forklarte hvordan han arbeidet og hvorfor han gjorde de valgene han gjorde underveis i de aktuelle eksemplene. Halbe Treppe som kun er basert på improvisasjon ble vist under kurset, og Dresen snakket om utviklingen av denne spesielle filmen. 

Halbe Treppe er et finstemt samlivsdrama blir som ofte markedsført som en komedie, noe som kanskje underkjenner de mange andre aspektene ved denne Sølvbjørnvinneren. De komiske elementer er til stede og virker frigjørende etter hvert som spenningsnivået bygger seg opp, men er ikke så påtrengende at de tar brodden av dramatikken. Noe som skapes av to tilsynelatende vel etablerte par, der de nærmest snubler inn og ut av troskap og utroskap. Formmessig gjør Andreas Dresen noen interessante grep, hvor regissøren en kort stund tar rollen som intervjuer, musikerne (17 Hippies) blander seg inn i handlingen og filmen antar en nærmest dokumentarisk realisme.

Etter kurset viste Cinemateket Whisky med Wodka, med introduksjon og intervju med Andreas Dresen. Whisky med vodka handler om et filmsett som får problemer med den største stjernen sin, en eldre skuespiller ved navn Otto (Henry Hübchen). Han er kjent for problemer med flaska, og kollapser en dag på settet så hele produksjonen må ta pause. Da bestemmer produsenten at det må bringes inn en reserve, noe som jo ikke er vanlig på film, men derimot i teater. Heretter skal hver scene skytes ikke bare med Otto, men også med reserven, for å sikre at filmen kan fullføres også i tilfelle Otto selv ikke står løpet ut. Tanken er også at konkurransen vil anspore Otto, slik at det aldri blir nødvendig å slippe filmen uten hans navn som trekkplaster. Ikke overraskende skaper den ukonvensjonelle løsningen en dominoeffekt av forviklinger. Det blir rivalisering, tiltrekning, krangel, kanskje vennskap og kjærlighet… og etterhvert et sjokkerende inntak av whisky og vodka.

Det som skiller Andreas Dresen fra mengden er ikke at han stiller de kritiske spørsmålene, men hvordan de pakkes inn i varme og humor. Sammen med en usedvanlig faglig dyktighet og vilje til fornyelse, er det nettopp denne varmen som gjør at filmene hans føles så forunderlig lette og relevante.

Mesterklassen var en positiv og god energi- og kunnskapsinnsprøytning!


apr 14

London Calling!

lindamay Publisert i utviklingseminarkursMcKeemanus av lindamay |

Vi er en hel delegasjon fra regionen som i kveld setter oss på flyet til London!

 

De neste dagene skal vi nemlig på Manus BootCamp med Robert McKee's Story Seminar. I 4 dager fra tidlig morgen til kvelden (kl 9 til 19!) - ja, i hele 10 timer per dag - skal vi ta innover oss alt som Robert McKee kan om film og struktur.

 

Innholdet er imponerende, likeså listen over filmer det skal henvises til underveis. Sjekk bare her for å se selv: http://www.mckeestory.com/outline.php

 

I disse 4 dager á 10 timer skal det herske streng disiplin, for å sikre at vi får utnyttet hvert sekund:

-Dører stenges 2 minutter etter seminaret har begynt. Hvis du er for sein, slipper du ikke inn.

-Den som må på toalettet underveis, må vente på gangen til en pause for å slippe inn igjen.

-Kun vann tillates, alt annet er forbudt å leske seg på (sikkert like greit, fordi do-gåing blir som nevnt et problem)

-Ringer telefonen eller en sms tikker inn, får man bot.

-Laptop'er kun tillat for dem på bakerste benk og kun på batteritilgang.

-Det er ikke lov å stille spørsmål eller avbryte underveis.

-Kun forelesning, ingen gruppearbeid eller lignende. Vi skal kun sitte og ta i mot det som serveres av nyttig input. 

 

Så om noen skulle tro at vi skal på heisetur, tro igjen!

 

Jeg gleder meg, bootcamp-reglene til tross. Regner med å komme hjem, sliten, men full av inspirasjon og ny kunnskap.

 

Vi har fordelt bloggeansvaret mellom oss som reiser, så du må følge med på bloggen i dagene og ukene fremover. Jeg vet ikke hvor mye bloggerne klarer å legge ut mens vi er i London, så det kan komme stykkevis og delt i blogger i løpet av de neste  par ukene.

 

Så om du ikke er med i gjengen som skal på skolebenken sammen med oss, skal vi prøve å formidle en del av det vi lærer fra mesteren til deg via bloggen.

apr 13

Innspill til høstens kursplan

Ingunn Publisert i Utagget  av Ingunn |

 

Hei alle!

Jeg er i ferd med å sette opp høstens kurs-/seminarplan. I den forbindelse er jeg svært interessert i innspill fra dere i bransjen. Med tanke på at vi jobber for en bærekraftig bransje i Rogaland, vil arrangement relatert til manus, regi og produksjon bli prioritert. 

Vi kan ikke love at det dere foreslår vil bli avholdt i høst (eller i det hele tatt), men vi tar vare på gode forslag vi ikke får plass til i det videre arbeidet med bransjeutvikling. Så dukker ikke ditt ønskede kurs/seminar opp til høsten, kan det bli muligheter senere.

Vær med å påvirk dine muligheter for målrettet egenutvikling! 

Send meg en e-post med dine forslag sjoen@filmkraft.no Senest innen: 14. mai

 

apr 05

Doin It Low Budget - seminar med bl.a. Killer Films

Walters Publisert i Utagget  av Walters |

 

Doin’ It Low Budget – NFI organisert seminar med – Christine

Vachon fra Killer Films og bestevennen Ted Hope fra This Is That

på Filmens Hus 23.-25.mars 2010.

 

 

Se websites :

www.thisisthatwebsite.com

www.killerfilms.com

www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=6658339 (Christine radio

intervju)

www.twitter.com/kvpi (Christine)

www.twitter.com/tedhope (Ted)

www.hopeforfilm.com

 

Ted og Christine har hvert sitt produksjonsfirma men har av og til jobbet ilag

(bl.a. på Happiness). De har laget utallige kvalitets indie filmer som Kids,

Hedwig and The Angry Inch, Boys Don’t Cry, Eternal Sunshine Of The

Spotless Mind, Thumbsucker, Adventureland, 21 Grams og mange flere.

 

Seminaret er først og fremst om film fra et amerikansk ståsted.

I begynnelsen av seminaret er det en del snakk om at filmindustrien er i en

slags krise. Foreign Sales har gått ned 40%. Killer lager nå en $7-15 mill.

film hvert tredje år, før gjorde de to i året.

Flesteparten av filmene Ted og Christine lager nå er budsjettert mellom $1-3

mill. Dette krever at indie film må tenke på nye måter å finne og bygge sitt

publikum så tidlig som mulig i prossessen.

 

I dette klimaet har TV blitt mer akseptert av store navn. Christine går straks i

produksjon av TVserien Mildred Pierce for HBO, regissert av Todd Haynes,

med Kate Winslet i hovedrollen. Basert på en James M.Cain roman.

 

Ted er snart klar med sin ’ekte’ superhelt actionkomi ’Super’, skutt på RED

med The Office’s Rainn Wilson samt Ellen Page. Filmen har en del

likhetstrekk med Matthew Vaughn’s mye større budsjettert Kick-Ass.

 

Det tok kun et år fra Ted fikk manuset til Super til den var ferdig innspilt. Han

ser etter WTF (what the fuck!?) moments. Han vil ’shake people up and

disturb them’ i tillegg til å underholde. De prepped i kun FIRE uker på en 24

dagers shoot. De filmet det meste i Louisianna som har et stort ’tax rebate’

og fullførte filmen i L.A. i helgene.

En av grunnene til at Ted var interessert i filmen var at Rainn Wilson var #48

av dem med mest Twitter followers og regissøren James Gunn hadde mange

Facebook fans. De kjente sitt publikum med andre ord, og hadde allerede

lagt grunnlaget for filmens seere.

 

Ofte har man to år fra utvikling til lansering – BRUK TIDEN GODT.

 

Tenk annerledes. IFC (Independent Film Channel) betaler filmskapere så lite

som $50 000-$70 000 for en VOD (video on demand) deal som skal vare i 20

år! Hva med å lage din egen VOD site – Ted’s undersøkelser viste at en

kunne få laget en slik site for knappe $50 000.

 

Prøv å bygge P&A inn i budsjettet når en samler kapital – f.eks. $3 mill.

budsjett samt $1 mill. til P&A. Før i tiden var filmens plakat den største

markedsføringsredskapen, nå er alle reglene borte. Det er ingen eksperter

lenger.

 

Christine snakker litt om The Neistat Brothers som et eksempel. To brødre

som lager 20-30 minutters hjemmelagde episoder fra sine liv. Hun tok

episodene og solgte dem til HBO. Brødrene lagde bl.a. en liten film om Apple

som hadde bygget inn et batteri i sine tidligere iPods som var designet for å

dø etter et år og som ikke kunne erstattes. Filmen tvingte Apple til å forandre

batteriet.

 

REGI

”Let the budget be your aesthetic – let it be a strength.”

Finn ut hvilke stater i USA eller hvilke land har store tax rebates og bruk det

som en del av budsjettet. Michigan har f.eks. 40%.

 

Hold regissørhonoraret ditt høyest mulig slik at du kan evt. bruke deler av det

til å skaffe musikkrettigheter, SFX eller annet som det ikke er dekning for i

budsjettet.

 

”You have to make a deal seem INEVITABLE.”

Prøv å holde investorandeler lavere enn 20% slik at de har ’no claim in

ownership.’

Finansører har ofte sine lister over skuespillere og hva de tro de er verdt for

billettinntekter. Ofte er listene utdaterte. Dersom Ted eller Christine spør

finansører hvor mye de kan lage en film for og ikke tenke på salgbar

skuespillere. Svaret er $2 mill.

 

Vachon kommer med noen regissørtips for spillefilm pitches :

 

- Directors must articulate their vision in a clear way.

- They should know some film history

- They should know what has been done similarly to the film they are pitching

and equally important what makes it different.

- They should have answers to everything that may be asked.

- They should know what the visual style is and build look/image books.

- Any director worth his salt has made at least one short movie by any means

possible or with any tools available to him/her.

- Use their director’s statement as a selling tool, show they are collaborative

but not weak.

- Think about a marketing plan, find dozens of links online that are relevant to

your project.

 

Begynn alltid med 30 sekunder om hvem du er og evt. hva du har gjort før. Si

filmsjangeren du pitcher med en gang, helst med referansefilmer. Maks 5

minutter om handlingen i filmen – avslutt ’with them wanting to know more.’

 

Begge to foretrekker writer/directors fremfor to separate i de rollene. Ted sier

de beste writer/directors ’don’t respond exactly to my notes on their script, but

they get the problem and solve it their own way.’

 

”Scripts must be EXECUTION DEPENDANT!” Ikke skriv inn en location eller

en prop osv. du ikke kan skaffe. 25% av manusene Ted/Christine utvikler er

basert på artikler eller bøker de selv har funnet og gitt til forfattere/regissører.

25% kommer fra samtaler med finansører eller studioer ”We’re looking for

something like this or that right now, do you have anything suitable?” Og

50% fra filmskapere som kommer inn med en pitch.

”Always respect the money – never say it’s only $100 000 – that’s still a lot of

money if it’s not your money.”

 

OM SKUESPILLERE

”Actors reading scripts are always looking for transformation, confrontation,

emotional things revealed in the moment. Look for actors who are either a

discovery, a reinvention, have international pull or have domestic (USA) pull.

Then you have four angles for the press. Try and find actors either on the

way up or on the way down.

 

The last thing an actor wants is to attach themselves officially (i.e. in the

media) to a film that doesn’t get made. It can be perceived as something

negative and hurt their quote (fee). Often times actors will say yes to a script,

but not allow the producers to use their name to promote it or get more

financing. If the star is 20 years old, you often have to cast name supporting

actors, but actors don’t generally like being labeled as a ’supporting actor.’”

 

Å SKAFFE EN AMERIKANSK AGENT eller PRODUSENT

”Send as close to a finished script as possible. You only get one chance to

make a first impression. There are people at the agencies who’s job it is to

track new European talent. They often have foreign sounding names

themselves – seek them out. Don’t call people at the top, get the people just

starting out. The same goes for contacting financiers – go for the assistants

and junior people. Get your local or national Norwegian film subsidizers to fly

over some agents to ’talk about the Hollywood system’ or whatever so you

can approach them.

 

Always send a dvd of a short along with a script, great if you have testimonials

on the back and those little laurel reef things to show the festivals it’s been to.

Tell them what made you send it to them.”

At Killer they go through ten scripts a week. First an intern covers the script,

then if it’s good it will go to Christine’s assistant to cover, if she really likes it it

will go on Christine’s pile of scripts.

 

”Include a two paragraph synopsis, send a director’s statement saying visually

and tonally what you want to do. Do NOT make it too pretentious or too long

– that’s a huuge turn off. Don’t show all your cards, save some info for later.”

Ted får ca. 2000 manus i året. Han sier han aldri aksepterer

manusforespørsler via Facebook, Twitter o.l. – men han kan inngå i en dialog

i de forumene. ALDRI gi et manus uoppfordret til noen på en film festival e.l.

– det havner rett i første bosspann. Det handler like mye om hvem

filmskaperen er og om Ted har lyst å tilbringe et par år av livet med han, som

hvor god selve manuset er. Les –

http://blogs.villagevoice.com/runninscared/archives/2009/09/i_will_not_read.p

hp

før du er vurderer å gi noen et manus uoppfordret. : )

 

Ted synes det er bra hvis en manusforfatter kan balansere utvikling på 4-5

manus samtidig og ikke bare fokuserer på ett. Tema er viktig – det som

forfatteren synes er temaet i manuset må ha scener som understreker det.

Christine sa at Alexander Payne var på et Sundance panel med henne og ble

spurt om det å ta imot manusutviklingspenger fra studioer. Hans svar var

’Don’t get paid to write.’ Han mener det blir for mye innblandinger og

komprimisser da. Du har tatt pengene, du er tvunget til å høre på dem. Ted

betaler helst ikke for manusutvikling – forfatteren kan stikke når som helst.

 

”Keep asking yourself what are the things you love about movies. How can

we make better more challenging movies than the big studios are churning

out.”

 

PRODUKSJON

”Communication is the key. Being able to articulate clearly and succinctly to

all members of cast and crew what your vision is. We have an injoke about

bad directors ”My indecision is final!”

If you have only a short time to prep your movie, have detailed shot lists,

rehearse in locations, tech check all locations. When everything is well

planned you do have time for a little serendipity. On a movie, something

always has to be emphasized – i.e. are you going for performance or beauty?

Remember – if the DOP, make-up or the lighting is taking too long – it is

taking time from the performance. The make-up trailer is a place for

meditation, so the actors often like to linger in there. It’s all about establishing

trust and conficence.”

 

Everone has an agenda for doing a movie – the DOP may want something for

his showreel, someone else just wants their ego fluffed, someone else just

wants to have a good time. Bring everyone’s agenda to the same page! Tell

people what you expect from them. The bond companies can sometimes be

useful to play the heavy i.e. ’If you don’t hurry up and make your days, the

bond company will be down here to take over.’

 

POST- PRODUKSJON

”There’s a trend in European film directors not to show their films as a work in

progress. But sometimes seeing a cut with an audience can give you new

fresh eyes after seeing the material a dozen times. When you see film on a

big screen in a darkened room, you are more committed than you would be

seeing it on a monitor. Always start screenings with friends and trusted

colleagues then broaden. It’s not the actual length of the film it’s the

perception of length.”

Christine ”I hate watching assemblies, they used to be necessary when

cutting on film, but are kinda outdated now because we can get from point A

to point B much quicker now. Also it detracts from that first screening.”

”Cinema is an ongoing conversation.”

 

For mer info sjekk ut Ted’s mange websites eller les Christine’s ypperlig bok A

Killer Life.

- walters april 2010

mar 31

Amandus 2010

Frida Publisert i Utagget  av Frida |
 Jeg reiste inn til Amandus festivalen for å delta på to spennende kurs. I løpet av 3 dager på Breiseth hotell fikk jeg drive på med det beste jeg vet. Det første var Regiverksted med Lilja Ingolfsdottir som holdt foredraget. I løpet av fire intense timer fikk vi et lite innblikk i en regissørs utfordringer og oppgaver. Etter de fire timen fikk jeg og de andre som hørte på litt mer forståelse for at regissør livet ikke bare er glamorøst.

Mye av det vi lærte på kurset var om skuddlister, storyboard og nøye planlegging før en film skal produserers. På slutten av dagskurset jobbet vi med oppgaver der vi skulle streke opp manus.

Foredragsholderen vår viste oss noe av hennes tidligere arbeid som jeg likte svært godt. Noe av det hun hadde vært med på av prosjekter var en anti-kampanje reklame der de prøver å åpne øynene på nordmenn om hvor mye unødvendig de kjøper. Reklamene ble brukt på kino og på en av deres nettside, men ble ikke vist på TV siden det var et lavbudsjetts prosjekt. Jeg fant en link til noen av kortfilmene.  (http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/20/483430.html)

Dagen etter startet to dagerskurset i Final Cut. Min kursleder Helge Løken jobber for NRK, og er Apple-sertifisert Final Cut Pro trener som jeg virkelig kan annbefale sterkt. Første dagen tok vi å jobbet med det grunleggende innen Final Cut. Jeg elsker videoredigering, og den dagen hadde vi både enkle og krevende oppgaver. Det var spesielt andre dagen som var litt vanskeligere når jeg fikk lært om apple programmet Color. Hele dagen jobbet vi med fargekorigerring. Uansett var det lærerikt og gøy å bli innført i disse programmene som jeg ønsker å lære mer om. Tilsammen fikk vi lært om Final Cut, Color,  Motion, Compressor og DVD Studio Pro.

Min første tur til Lillehammer på filmfestivalen Amandus var uforglemmelig, men jeg ser enda mer frem til de andre festivalene som kommer. Sjekk ut de som var nominert til filmfestivalen. Virkelig noen imponerende filmer fra unge filmskapere! http://www.nrk.no/p3tv/amandus-2010/

GOD PÅSKE!

mar 30

Hull på finansbyllen...

Pål Rørby Publisert i Utagget  av Pål Rørby |

Hei.

Takker alle deltagere og arrangører for herlige dager i Stavanger på Pitchekurs. Har allerede fått god bruk for Mike Robinsons mange gode tips og erfaringer og fikk igjennom søknad om midler til forprosjekt i kommunen for et par dager siden. Endelig hull på byllen :-)

mar 26

Talenter i aksjon

Ingunn Publisert i Utagget  av Ingunn |

Kinosalene er tømt, ungdommene er tilbake på skolen (snart ferie!) og besøkende bransjefolk sitter på tog og fly på veg tilbake til sine respektive regioner. Amandusfestivalen er over for denne gang og Lillehammer er igjen OL byen fra 1994.

For Filmkraft var årets høydepunkt Amandus Talent, et interregionalt samarbeid med NFI i spissen hvor målet var å samle de mest talentfulle filmskaper ungdommene i Norge til 5 hektiske dager med kortfilmproduksjon under festivalen. 8 jenter og 7 gutter fra hele landet ble satt sammen til 3 filmteam som, trass tidspress og store utfordringer underveis, produserte fine kortfilmer som ble vist til fullsatt sal under Amandusshowet i går kveld (og som vises til hele fjernsynsnorge på Påskeaften – få det med dere!!).

Rogaland hadde 2 representanter i talentprogrammet: klipper Silje Tjomlid og regissør Ivar Aase (med lydansvar denne gang). De gjorde en fantastisk jobb! Vi er stolte av dere :D Talentene ble veiledet underveis av profesjonelle filmskapere og Pål Jackman, Nils Petter Devold Midtun og Katie Hetland stilte som inspirerende instruktører fra vår region. Manusene filmene var basert på var skrevet på forhånd av Erlend Loe, Leon Bashir og filmskolestudenten Helene Nilsen.

Filmkraft deltok også på NFIs seminar Amandus vinner – hva så? Her ble det presentert en rekke viktige tiltak og spennende muligheter for ungdom som peiler seg inn på film som karriere, og som befinner seg i det ofte avgjørende gapet mellom videregående utdanning og filmskole.

Filmkraft kommer tilbake fra Lillehammer rik på inntrykk, med fersk kunnskap og med en rekke nye samarbeidspartnere. Med oss har vi et generøst utvidet netttverk, både blant de unge og i bransjesammenheng.

Det er alltid kjekt å komme på Amandusfestivalen, men det var ekstra givende i år med egne ungdommer i aksjon. Kanskje har vi våre filmer blandt de nominerte neste år?

Til alle dere unge og lovende. Påskebudskapet fra Filmkraft er: Gå i gang med en film!

Så ses vi på Amandus neste år :)  

Noen bilder fra Amandus showet under: 

 Gøy med pyroteknikk på scenekanten.

Kronprinsesse Mette-marit på scenen under Amandus showet.
mar 24

FIFA i Montreal

Vigdis Publisert i Utagget  av Vigdis |

 Dokumentarfilmen til Vigdis ”Olav H. Hauge: Den andre mannen” er  i konkurranse på FIFA, Festival International du Film sur l`art.

På trass av Vigdis sin ekstreme flyskrekk, bestemte me oss for å dra til Canada. Og det er me veldig glade for. Det var ein utruleg kjekk festival, og mange fine møte med andre filmskaparar , produsentar og distributørar. Gode kontaktar å ha med seg vidare, og som eventuelt kan gje Haugefilmen eit vidare liv internasjonalt.  Der var  og ein distributør som ville vurdera kortfilmen ”Stikk” til ei  amerikansk kortfilm-DVD med ungdomsfilmar. Me fekk også kontakt med Canadiske dokumentarfolk, og har faktisk fått ein ide til ein norsk kanadisk coproduksjon.

FIFA - festivalen ,som i år vart arrangert for 28.gong, blir rekna som verdas leiande kunstfilmfestival. I år vart det presentert filmar frå 23 land, ”Olav H. Hauge: Den andre mannen” var den einaste skandinaviske filmen i konkurranse. Me såg mange flotte dokumentarar. Personlege favorittar var ein film om den legendariske dansaren Carolyn Carlson, og ”Everywhere at once”, basert på Peters Lindberghs legendariske skuespelarportrett og Jeanne Moreaus karakteristiske voice over kvinneskjebner.

Der var ein del filmar som etter vår smak var for ”arty” og pretansiøse, der var og litt for mange TV-filmar, velproduserte, men  litt for mykje amerikanske mal og talking heads.

Ellers  likte me godt, den sjarmerende BBC-produksjonen ”The dance company of elders”, ein annan var eit fascinerande innsyn i Milton Glasers allsidige livsverk, verdas mest berømte designer. ”Boris Vian, la vie jazz” gjorde også inntrykk. Det gjaldt også det varme  svenske TV-portrettet av Milos Forman. Litt kult at Olav H. Hauge kom i selskap med ein rekke av verdas største kunstnarar.

Min film vart vist ein svær sal i det flotte Grande Biblioteque i Montreal. Me hadde også ei visning på Goetheinstituttet. Og fekk veldig mykje positiv respons på den sterke historien og utrykket i filmen.

Montreal var på tross av størrelsen sjarmerande og avslappa. FIFA var ein fantastisk gjestmild festival, ekstra hyggelig at me saman med ein regissør frå SVT fleire gonger vart invitert på personlig lunsj og byvandring med den fargerike festivalsjefen Renè Rozon. Artig med innføring i Montreals kjendisliv og  kulinariske fristelsar.

 Geir hadde som produsent også med seg Zaradasht sin film om musikaren Ciwan Haco – Veien til Diyarbekir. Eg fekk oppdatert prosjektet mot SVT, og fekk nyttige tips om distribusjon og aktuelle festivalar.

mar 24

På plass i Lillehammer

Ingunn Publisert i Utagget  av Ingunn |

 

Amandus preger tydelig bybildet. Den ellers noe beskjedne byen syder av filmglad ungdom og det er ikke rart. På sitt 23. år er her ingen tvil om at festivalen tar unge filmere på alvor.

Rogaland stiller i år både med våre egne ferske talenter som produserer kortfilm under festivalen og unge publikummere som nyter fine filmdager i kinomørket. 

For en filmbyråkrat blir det mest møter og seminarvirksomhet. Spennende det og. 

 God festival!