jul 27

Egen filmskole - Manus

heleste Publisert i Utagget  av heleste |

 

Ok, så jeg skal skrive en spillefilm for første gang i mitt liv. Jeg går ikke på noe filmskole. Jeg er ute i den virkelige verden. Så - Hva gjør jeg? Hvordan er veien mot mål? Hvilke hindringer venter meg rundt svingene?

Jeg har etter hvert skjønt at jeg har skapt min egen lille filmskole. Jeg går på kurs med anerkjente foredragsholdere, har hatt egen manusmentor i 1 år (Linda mai Kallestein, gjennom filmkraft sitt mentorprogram). Jeg har en fantastisk dyktig manuskonsulent, Kirsten Bonnèn Rask, og "medelever" aka bransjekollegaer jeg like gjerne vil filosofere med over vin, som å jobbe sammen med. Jeg tar ikke eksamener, men kanskje noe enda større. Jeg skriver ikke manus som en oppgave, jeg gjør det som en forfatter. Jeg skal ikke pitche det som hjemmelekse, jeg pitcher det for å selge. Jeg får si det som Sjur Paulsen, "Vi lever ikke i noen Minnie Mus verden!"

2010 - et år med action

Skrivepermisjon, forvilling, tvil, London kurs, flere gledeshyl, men også noen nedgravinger under dyna. Det har vært store svingninger mot "the object of my desire". Motgang kan man ikke unngå, det er bare måten den mestres på som er avgjørende! Dessuten er handling drivkraft til fremgang.

Denne våren jeg jobbet på flere produksjoner, og til og med måttet takket nei til enda flere..(man kan ikke grave seg ned i arbeid)Nå er jeg på god gli med mitt første spillefilmprosjekt, Øyeblikket.(Kjærlighets drama)og har fått idè til et ny spillefilm (mer info senere). Det første prosjektet har lært meg litt. Jeg vet nå at prosessen er en viktig del av veien mot et manus. Jeg har gått gjennom et spekter av følelser på det inspirerende, fortvilende og nedtrykkende og oppløftende nivå. Før var det fremmed, nå vet jeg at det ventes. Ikke direkte hva, men i alle fall noe.. Det har vært stunder der jeg tenker: hvorfor i all verden gidder jeg?

Få svar på det, samt les mer om prosessen min, og hvordan jeg med god hjelp danner grunnlaget for det jeg velger å kalle min egen filmskole på bloggen min Her. Legg gjerne igjen en kommentar :-)

Ønsker dere en videre fin filmsommer!

- Helene Stenhaug

jul 23

Black Milk - Keeps me satisfied

Solveig Arnesen Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

I over to år har vi arbeidet med forberedelser til Sort Melk. Nå er det to uker igjen til RED-kameraet ankommer fra Oslo og vi VIRKELIG går i gang med å lage filmen.

 

Det er to år siden forskjellige konsulenter lo seg i hjel av spede forsøk på å sette opp budsjetter og to år siden noen trodde det var pappmasjéfigurer på Solastranden vi skulle lage… Både læringen og utviklingen har vært enorm. For det var med Sort Melk det hele startet for Genesis Film.

 

Jeg hadde akkurat truffet en kjekk filmregissør. Han hadde spennende historier å fortelle, vidløftige ambisjoner og hadde nettopp fått høre om et spennende prosjekt: ”Sort Melk”, og en talentfull, ung kunstner: Egil Paulsen. Han hadde dessuten en veldig søt kunstnerisk hårlokk som stadig falt ned i øynene hans. Jeg var ytterst betatt og fascinert… Like etterpå hadde de nettopp fått avslag på første søknad om utviklingsstøtte til prosjektet… What to do??

 

”Vel, jeg har jo gått på BI så jeg burde kunne snekre sammen et skikkelig budsjett for dem” tenkte jeg. How hard can it be, liksom?  Jeg hoppet ut i det uten mer om og men, og fikk kanskje litt bakoversveis av diverse kalyleskjemaer tross grunnfag i bedriftsøkonomi og alt sammen. Rogalands beste søknadsskriver i følge ryktene, Geir Netland, ga oss noen hint, og om litt hadde vi sendt av gårde en langt stødigere søknad. Og ja, denne gangen fikk vi både utviklingsstøtte og moralsk støtte av Filmkraft og Kirsten Rask. Vi var i gang!

 

Utviklingsstøtten skulle vi bruke til visuelle tester og nye utfordringer åpenbarte seg.

”Hvor får vi tak i en hodeskalle?” Jo, butikken i samme kvartal som hotellet jeg jobbet på har anatomisk korrekte modeller av hodeskaller….  Jada, det viste seg at jeg hadde et visst talent med å skaffe til veie de underligste ting, og vips var jeg oppi prosjektet med begge bena, hjertet og det meste av hjernen. Hvordan det til slutt gikk med testene kan du se på www.sortmelk.no/tester. Når vi tenker tilbake på med hvor enkle midler vi fikk til disse testene er vi svært optimistiske med tanke på ressursene og staben vi skal i sving med når det virkelig gjelder i august.

 

Testene som viser at vi faktisk kommer til å få dette til, sammen med Egils iøyenfallende illustrasjoner til historien, har overbevist finansiørene om at Sort Melk er verdt å satse på. Med støtte fra både Filmkraft Rogaland, Vestnorsk Filmsenter og Norsk Filminstitutt trår vi til og skal endelig realisere prosjektet som det hele startet med for oss. www.sortmelk.no/story

 

Den siste måneden har hovedsakelig gått med til å bygge kulisser. En fjellvegg på 6 x 13 meter skal bygges i studio. Fjellvegger pleier liksom vanligvis å bare stå der, så hvordan bygger man en når man trenger en? Også den sprekken da… En 4 meter høy sprekk til begjær og altoppslukende fortvilelse. Hvordan lager vi den? Flere scenografer har fått prøve ut sine teorier om hvordan man lager fjell, men fjellvegger er nok ikke et helt vanlige scenografioppdrag, for det har ikke liknet så veldig på fjell hittil. Egil er heldigvis en allsidig kunstner som tar saken i egne hender. Han har studert fjelltekstur på kunstskolen i flere måneder og har en god teori om hvordan den skal kunne reproduseres i praksis. Det ser lovende ut. Neste uke har vi en fjellvegg stående i all sin prakt som et gigantisk innstallasjonskunstverk og en mye omtalt sprekk….

 

TO BE CONT.

jun 18

BELIEVE in MÆF

TAB Publisert i Utagget  av TAB |

 We BELIEVE in MÆF, do you??

http://www.youtube.com/watch?v=9f1bTg_T7ek 

 BELIEVEtheDANCE.com 

jun 13

Cannes - the aftermath

Solveig Arnesen Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Cannes er som et gigantisk sjekkested. Alle er ute etter en partner på den ene eller andre måten, alle er ute etter å gjøre et godt inntrykk, innsmigre seg, selge seg… Vi står i katalogen, ”bibelen” , med logo og bilde og manipulerende beskrivelse av firmaet vårt og prosjektene våre. Vi gjør vårt beste for å være tiltrekkende, attraktive. Er det ikke nesten som en profil på www.match.com?

 

Vi er mest ute for å ”sjekke markedet”, åpne for muligheter, men ikke desperat på jakt. Det klart vi også drømmer om å møte noen kjempehyggelige, kjempeflinke folk, kanskje noen soulmates med geniale idéer som vi kan samarbeide med på lang sikt, kanskje ”ever after”, men i den enorme folkemengden i Cannes har vi ikke så veldig stor tro på at det skal skje.

 

Mest for å øve oss og se hvordan det fungerer bestemmer vi oss for å treffe Ingo, en tysk regissør. Han har et spennende dokumentarprosjekt han er på jakt etter norsk co-produsent til. Vi skal altså på blind date….

 

Klokken nærmer seg avtalt tid og vi er på vei til avtalt møtested, den skandinaviske paviljongen. Det kribler litt i kroppen. Spennende, litt skummelt. Vi har jo bare sett et litt dårlig bilde av Ingo fra cv’en han sendte. Og tenk om kjemien ikke stemmer og det blir flaut og kleint og pinlig…?

 

Men, det blir det ikke. Ingo er kjempesøt og grei og har dessuten et veldig spennende og godt gjennomtenkt prosjekt som vi fort blir interessert i. Han viser oss vakre bilder, visuelt uttrykk,  idé, konsept og han er interessert i våre prosjekter også. Praten går i timevis, helt til paviljongen stenger, og etterpå blir han med oss på café og spiser litt mat, og vi blir han med til den tyske paviljongen hvor de deler ut en samle-dvd med en av kortfilmene hans på…sukk. Vi vil rett og slett ikke hjem.

 

Etter mange hyggelige timer sammen drar vi hvert til vårt. Inspirerte, glade, forventningsfulle, spente. Hva skjer nå? Hva synes Ingo egentlig om oss? Har han truffet noen andre? Tenk om han ikke liker oss?

 

Dagen etter er det hjemveien som står for tur. Vi lander i Oslo. Er det helligdag? Fridag? Hvor er alle sammen? Nei, helt vanlig torsdagskveld i følge kalenderen...Hele byen virker død etter at vi har oppholdt oss i vrimmelen i Cannes i 5 dager.

 

Dagene går. Jeg sjekker mailen enda oftere enn vanlig. Jeg sender Ingo en mail og spør om han har fått tenkt seg om og hvordan han vil vi skal gå frem videre. Ikkenoe svar… Så! Facebook. Ja, Ingo vil være venn med meg. Jippi! Og dagen etter…E-post! Jeg tør ikke lese den med en gang. Koser meg litt først med tanken på at det ligger mail fra Ingo i mailboksen. Han skriver: And yes, I would love to meet with you and Skjalg again, as I liked very much hearing about your work and I think it could be a great co-production with you…. O’lykke!!!

 

To uker senere er Ingo i Norge sammen med fotografen sin for å gjøre noen pilotopptak. Vi skal treffes igjen, i Oslo denne gangen. Vi avtaler å møtes på en café i Oslo sentrum. Jeg er tidlig ute, jeg vil være først.

 

Klokka tikker over 11. Ingen Ingo… Den blir kvart over, men ingen Ingo. Men så dukker både Ingo, fotografen Kai og lydmannen Wolfgang opp sammen med Ingos kone og lille datter. De er på roadtrip til Norge alle sammen. Hjertet gjør et hopp når jeg ser ham igjen sammen med hele crewet sitt.

 

Praten går lett og fint. De er hyggelige og utadvendte alle sammen og jeg føler at det stråler talent av dem. Vi har en god prat om prosjektet, Oslo viser seg fra sin beste side denne sommerdagen og jeg kan skryte litt av at jeg har fått i stand en del relevante møter mens de er i Norge. Den andre daten går like bra som den første. Vi har helt klart noe på gang her, det begynner å bli offisielt…

 

Tredje gang vi treffes er i Trondheim. På tide å begynne å finne på ting sammen. Vi treffer positive og inspirerende folk på Midt Norsk Filmsenter, så nå har vi til og med felles venner. Ja, det er definitivt offisielt nå. Etter møtet reiser vi ut til Munkholmen i strålende solskinn og tilbringer en koselig ettermiddag der.…

 

Prosjektet og samarbeidet begynner å bli definert. Vi er i gang med vår første, internasjonale co-produksjon. Who would have thought? Vi har masse glede, papirarbeid, utfordringer og kreativt arbeid av helt nye dimensjoner foran oss. Hjertet slår litt fortere ved tanken. Vi kaster oss ut i det!

 

Cannes, et hav av muligheter for prosjekter, kontakter, vennskap, kortsiktige eller varige partnerskap. Det er lettere for mulighetene å finne oss når vi står i katalogen.

 

 

 

 

Skjalg & Solveig

Genesis Film

jun 12

Gratulerer - Filmen bak filmen

Solveig Arnesen Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

 

Kortfilmen "Gratulerer" ble skutt i slutten av april og vi begynner å se slutten på etterarbeidet.

Mens vi venter på at filmen skal bli helt ferdig, kan vi more oss med bakomfilmen her: http://vimeo.com/12220290

 

Filmet og klippet av Kai Roger Melkevik.

 

jun 11

Purified in Blood

lindamay Publisert i Utagget  av lindamay |

Sui Bala ble spurt av Great Moments å være regissør på en musikkvideo til Stavangerbasert gruppe Purified in Blood. Allerede tidlig i prosjektet var det klart at han kom til å jobbe tett sammen med Theon-fotograf John Iver Berg.

Problemet var bare at de manglet produsent.

Egentlig spurte Sui bare Kirsten Rask og meg til råds om hvem han kunne spørre. Vi hev ut noen forslag, velvitende om hvor opptatte de aktuelle ville være i det tidsrommet. Så kastet Kirsten det ut - hva om jeg gikk inn som produsent?

Jeg må tilstå at jeg hadde tenkt mange ganger på at jeg, i tillegg til å skrive, hadde lyst til å prøve meg på produsentrollen. Ikke akkurat blottet for erfaring fra prosjektledelse i andre typer av kulturprosjekter og som (med)produsent for filmer laget for organisasjoner, hadde jeg litt å bygge på. Å bli film (eller musikkvideo) produsent er likevel noe litt annerledes.

Jeg tok utfordringen, og Sui tok sjansen på meg.  

Jeg lurer fælt på hva gutta i bandet tenkte da de ble presentert for meg. Rocke-imaget ligger ikke akkurat tykt utenpå hos meg. 

Produsent er jeg likevel blitt. Å få alt til å passe inn i et mikrobudsjett er en utfordring. Heldigvis har mange sagt seg villig til å stille til veldig reduserte priser, har leiet oss utstyr billig, lager rekvisita til omtrent smuler - for ikke å glemme alle som legger ned utallige timer gratis.

Det er morsomt å se at alt gradvis faller på plass. Om 2 uker er innspillingene i boks. Da ser vi hva vi har med oss inn i klippen. Den mest hektiske fasen ligger altså rett foran oss.

Litt stas er det også - for britisk presse (BBC Radio 1, musikkbladet Metal Hammer og Scuzz TV) kommer hit for å dekke innspillingen av videoen.   Purified in Blood slapp nemlig sin skive "Under the Black Skies" tidligere i uken. Den er signet på Universal i UK, så dette er deres internasjonale lansering. Musikkvideoen vil bli brukt til å få gutta ut i verden. En kjempe artig sak å få lov til å være med på. 

 

jun 10

MARIONETTENS OPPDAGELSER // INPUT 2010

Bjarte Mørner Tveit Publisert i filmfestivalfilmdokumentarfilm av Bjarte Mørner Tveit |

Piraya Films helaftens dokumentar MARIONETTENS OPPDAGELSER ble tatt ut som en av Norges to representanter til deltakelse og visning på INPUT 2010. INPUT er en årlig konferanse for beslutningstagere i verdens TV-kanaler og har av flere blitt omtalt som et av de absolutt viktigste samlingssteder hvor ny film og nye trender diskuteres blant oppkjøpere. INPUT tar mål av seg å vise det mest innovative som har vært vist på TV det siste året og det er TV kanalene som sender inn sine utvalgte produksjoner for vurdering i den internasjonale juryen.

MARIONETTENS OPPDAGELSER ble vist første gang på NRK1 julaften 2009.

Årets INPUT konferanse ble arrangert i den ungarske statskanalen MTVs hovedkvarter nå i mai. Lørdag ettermiddag åpnet konferansen med et 4-timers seminar om kreativ bruk av arkiv med eksempler fra Spania, Israel, Russland og Polen, før en åpningsfest ble arrangert for å la oss bli kjent med våre kollegaer fra de ulike landene. Våre verter forsøkte optimistisk å underholde oss med ungarske skal-vi-danse-deltakere, en idol-deltaker iført en frisk hawaii-skjorte samt en kvinnelig operasanger i fullt mundur. Festen ble holdt i et såpe-opera-studio hvor de hadde installert en lang rekke barer.

MARIONETTENS OPPDAGELSER hadde blitt satt opp som første film i et program søndag morgen, så jeg var litt småbekymret for oppmøte ettersom alle kraner sto åpen for konferansens deltakere. Det viste seg at frykten var ubegrunnet. Søndag morgen kl 0930 var det heldigvis stappfullt kinosalen, med publikum sittende også i trapper og avsatser.

I etterkant av alle filmvisninger var det høyt kvalifisert og usensurert kritikk av filmene. Allerede første dag hadde jeg bevitnet at det virkelig ikke ble holdt tilbake, spesielt ikke hvis noen hadde noe negativt å melde. Jeg var derfor spent på tilbakemeldingene allerede når filmens åpningssekvens hoppet og flimret over lerretet. Til min store glede var det meget god respons på filmen, latter på de riktige stedene, og god stemning i salen.

Diskusjonen som fulgte var opphetet og morsom, folk var i starten veldig opptatt av filmens lekne form før det gikk over i en mer produksjonsteknisk diskusjon. Der ble jeg stående og svare på spørsmål uten at jeg fikk så veldig mye igjen for det, så jeg ledet diskusjonen tilbake til innholdet og hvilke deler folk relaterte seg til. Afrikanerne i publikum hadde tydeligvis moret seg storveis over bestefars reise oppover elvene i 60-tallets Afrika og de tilhørende betraktninger, mens andre var spesielt interessert i motstandsbevegelsen, andre igjen i kapittelet fra Karibien. Det viktigste for meg var uansett å få bekreftet at filmen fungerte mot et internasjonalt publikum. I dagene etter filmvisningen var mange borte hos meg for å diskutere filmen, og de dro i gang alt fra små samtaler om finansiering og opptakstekniske ting til større metafysiske og religiøse diskusjoner.

Til slutt var det en fin rekke innkjøpere som tok med seg en kopi i bagasjen hjem, og noen som tok seg bryet med å kontakte programansvarlige i større og mindre filmfestivaler for å få dem til å se filmen og vurdere den for sin festival.  Jeg kan gjerne anbefale alle som får muligheten å delta på INPUT. Jeg fikk en rekke interessante innspill til filmen, tips om steder vi skulle sende den og i tillegg fikk jeg utvidet nettverket mitt betydelig. I sum en verdifull og inspirerende reise.

Bjarte

jun 06

The Director’s Journey

Yvonne Publisert i Utagget  av Yvonne |
28. – 30. mai deltok jeg på et seminar i regi av Den Danske Filmskolen: The Director´s journey ved mark Travis. Et seminar som skulle vise seg å være et av de beste jeg noensinne har vært på.

Så hvem er denne mark Travis? Han er forfatter, film- og teaterregissør og en etterspurt foreleser verden rundt. Siden 1992 har han undervist i sine teknikker innen skriving, skuespill og regi. Travis har forfattet ”The Director’s Journey: the Creative Collaboration between Directors”, ”Writers and Actors” og ”Directing Feature Films”. På kundelisten er TV-produksjoner som ”Ally McBeal”, ”Melrose Place” og ”Beverly Hills” og filmproduksjoner som ”Barbershop”, ”The Day Reagan Was Shot” og ”Men of Honor”. Travis TV-produksjoner omfatter: ”The Facts of Life”, ”Family Ties”, ”Capitol” og ”Blind Tom: The Thomas Bethune Story”.  I 1990 laget han sin første film, ”Going Under”, for Warner Bros. I 1999 regisserte han dokumentaren, ”Earlet” og i 2001 skrev og regisserte han ”The Baritones” for TV-showet ”The Sopranos”. De siste 20 årene har mark regissert over 60 teaterproduksjoner i Los Angeles og New York, og mottatt mer enn 20 priser. 

Kurset
I forkant av kurset fikk vi tilsendt manuset til ”Babel” og ble sterkt oppfordret til å lese det flere ganger og selvfølgelig også å se filmen. 

Løpet av kursdagene gikk vi gjennom regissørens rolle fra begynnelse til slutt. Vi lærte konkrete tips og teknikker fra man får manuset i hånden til filmen er ferdig produsert. Vi gikk gjennom alt fra manusnedbrekk og -analyse til hvordan kommunisere med manusforfatter og crew før- og under produksjon, iscenesetting, hvordan forholde seg til klipper og materialet under postproduksjon, men den største delen gikk ut på hvordan forholde seg til skuespillerne. Ved hjelp av to skuespillere og manuset til ”Babel” viste Travis konkrete eksempler hvordan få skuespillere inn i karakter, noe som gjorde at de leverte mye bedre. Skuespillerne selv sa også at de følte seg tryggere ved hjelp av denne metoden. 

Jeg meldte meg på kurset i håp om å lære mer om skuespillerinstruksjon. Kurset svarte til langt over forventingene, og jeg lærte utrolig mye mer enn det jeg hadde håpet på forhånd. Det er sjelden å møte en så inspirerende og energifylt foreleser som gir konkrete tips om hvordan arbeide med skuespillere, og at man ser at det faktisk virker. Travis presenterte og formidlet kunnskapen sin på en meget enkel måte, og det var ikke et minutt av forelesningene som ble kjedelig. 

Jeg ble utrolig inspirert til å jobbe videre med prosjektene mine etter dette kurset. Kunnskapen kan jeg dra med meg både innenfor dokumentar- og fiksjonsfilm. 

mai 20

DAG 3 Cannes – to be here, or not to be here, that is the question! Dag 2

Solveig Arnesen Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Siden vi har en profil i katalogen blir vi kontaktet av alle slags folk som har det og det og det fantastiske prosjektet de vil snakke med oss om. Det er alt fra ”Blue suede shoots” i Roma, til svensker som vil lage vikingfilm. Vi har gode ordninger i Norge, og vi er attraktive som co-produsenter. Jeg har en egen folder i mailboksen med forespørsler om møter i Cannes, den renner nesten over. Midt i skogen av reklamer for villa og yacht og møteforespørsler fester vi oss ved Ingo fra Berlin. Ingo er avgangsstudent ved en liten, eksklusiv filmskole i Berlin. Han er en av 10 unge talenter som får arbeidet sitt promotert av tysk film i Cannes. Han har et spennende dokumentarprosjekt som han brenner for, om en norsk samtidskomponist. Magefølelsen sier at dette er noe for oss og for et norsk publikum. Kanskje vi kommer hjem med vår første internasjonale co-produksjon….? Det kjennes spennende og inspirerende. Jeg har lyst til å begynne å jobbe med det med en gang. Vi legger merke til at mellom alle flashy antrekk, fine biler og dyr champagne er det en hel del veldig jordnære folk som har lyst til å få til noe av det samme som oss. Det gir oss masse inspirasjon. Kjempegøy.

 

Senere på kvelden i 7-8-tiden begynner folk i smoking og aftenkjole å bevege seg langsomt bortover strandpromenaden. Det er de som liker å bli sett, de går sakte og håper noen av fotografene vil bite på og ta bilde av dem. Etter hvert blir det flere folk på promenaden og flere fotografer lags kanten. Det er også en folkemengde på størrelse med et gjennomsnittelig 17.maitog på hver side. En del av de ivrigste har med seg gardintrapp for å kunne kikke over folkemengden i håp om å få et glimt av en filmstjerne. Og tingen jeg alltid har trodd har vært en sykkellås, viser seg her i Cannes å være gardintrapplås. Jeg tror gardintrapputleie kunne vært en lovende forretningsidé her nede. Synes jeg ser promoteringen: ”Vær sikker på å se moviestar med vår gardintrapp fantastique!”

 

Igjen er det sånn at vi må helt til Cannes for å pleie kontakten med de som vi ellers har nærmest oss. Det er vel sånn det er med nordmenn i utlandet. Vi skal møte ordføreren og kultursjefen i Haugesund til middag. Det er altså bare i Cannes det skjer… Hyggelig selskap, deilig mat og etter hovedretten kommer programsjefen på Den norske Filmfestivalen i Haugesund ruslende og slår seg ned. Han har hørt om prosjektet vårt ”Gratulerer”og tematisk passer det strålende sammen med en av filmene de vurderer som åpningsfilm. Det virker definitivt innenfor rekkevidde at vår første kortfilm blir vist i Haugesund i august. Dette er mer enn vi kunne drømt om. Vi svever hjem til hotellet og får ikke sove på en stund…. Det er bare i Cannes at slike magiske ting kan skje. Folk du bare kan håpe å få et møte med hjemme kommer tilfeldigvis ruslende forbi. C’est magique, magnifique!

 

Og så var det det med at å være her er å ha muligheten til å benytte seg av mulighetene som rusler forbi da. Det koster litt å komme seg hit, men det er mye av det vi strever med hjemme som plutselig blir lett her i Cannes.

 

 

Skjalg & Solveig

Genesis Film

mai 19

DAG 2 Cannes – to be here, or not to be here, that is the question! Dag 2

Solveig Arnesen Publisert i Utagget  av Solveig Arnesen |

Og så ble det mandag 17. Mai. Vi merket lite til norske flagg og pølser og is, men vi hadde en strålende dag i Cannes likevel.  Det første vi gjorde var å gå ned til ”the official store” og kjøpe oss business card futeraler. Cannes er nemlig businesscardenes Mecca, så det er helt uunværlig. Vi fant noen fine noen med et rom til egne kort og et til mottatte kort… Da følte vi oss godt utstyrt og rustet til å møte en hver situasjon som måtte oppstå her i Cannes.

 

 Noen fotballintresserte ildsjeler som til daglig er produsenter og distributører arrangerer fotballkamp mellom ”Europe” og ”World united” hvert år i Cannes og på AFM. Vi fikk være med som heiagjeng og gjorde vårt for å heie frem  ”World United” hvor Sjur spilte forsvar. Spillerne la virkelig sjela i det selv om mange korte netter og et betydelig inntak av alkohol (og kanskje alderen?) satte sitt preg på spillet. Det morsomste for oss var nok å snakke med en hyggelig og ivrig engelsk dame på tribunen. Aquisition sto det på hennes business card.

 

Jeg jobber med en glosebok over terminologien:

Produsent (den er enkel, for det er jo meg)

Distributør (distribuerer på kino)

Sales agent (selger til utlandet)

Collecting agent (samler inn penger, og fordeler mellom de som skal ha sin andel av dem)

Aquisition (altså en som jobber med innkjøp av film hos en distributør og de forholder seg for det meste bare til sales agents….Det er nemlig alt for mange filmer og alt for mange folk ellers…)

 

Fotballgutta var en artig gjeng hvor hver og en har sin rolle og sitt arbeid i denne uoversiktlige bransjen vår. Hollywood og Island om hverandre.  Da fotballkampen var over fikk vi være med på middag og premieutdeling også. Vi har diskutert hvor lenge man kan overleve i Cannes på gratis mat og drikke, og det tror vi kan være ganske så lenge…  Gøy å ha noen kjente fjes å nikke til på gaten etter hvert. Vi begynner å bli varme i trøya nå.

 

Etter fotballkamp og middag går turen innom festen som Gøteborg og Haugesunds filmfestivaler arrangerer sammen. Festen var godt i gang da vi ankom ved midnatt og folk var blide, rare og litt ute av fokus og noen spratt rundt på dansegulvet. ”Nettverke” lyder Sjurs mantra i ørene våre og vi gjør så godt vi kan, selv om det blir mest knuffing og brøyting gjennom en nesten ugjennomtrengelig folkemasse på beachPARTY.

 

Igjen føler vi at å være her er å ha muligheten til å benytte seg av muligheter. For oss er det i denne omgangen mulighet til å lære. Vi har foreløpig ikke noe å selge, eller promotere, men det er alltid en eller annen ved siden av oss som har noe interessant å fortelle oss om, og de fleste er villig til å dele masse informasjon. Vi har øyne og ører på stilk og suger til oss det vi kan, så vi er best mulig forberedt til vi virkelig skal i ilden…

 

Skjalg & Solveig,

Genesis Film