Artikkel hentet fra Næringshagene i Norge

Med kr 270.000 i offentlig støtte fikk de i vinter produsert sin første profesjonelle kortfilm “Steinen fra stjernene”. Filmen er nå tatt opp i NFI av Toril Simonsen og lanseringsavdelingen for utlandet.  - Vannvittig morsomt, stråler de fornøyde produsentene. 

T.v. Stine og marte ute på opptak. Foto: Studio LL.

De jentene der
marte Blyseth Pedersen (28) fra Gratangen i Troms og Stine Blichfeldt (28) fra Brønnøysund i Helgeland har bred erfaring innen film og tv. Begge er utdannet tv- og radiojournalister og har jobbet for NRK og noen av de største produksjonsselskapene innen film og tv.    

Tilfeldigheter gjorde at de for 9 måneder siden pakket kofferten og flyttet fra østlandet til Kristiansand for å jobbe med film.

- Vi kontaktet Sørnorsk Filmsenter i Kristiansand for å fortelle om våre framtidige planer. Det viste seg at det var mangel på produsenter her nede, særlig kvinnelige. Da var det jo bare å sette igang! Det er masse flinke folk her nede med gode historier vi ønsker å løfte fram.  

Et av manusene de valgte å realisere er altså "Steinen fra stjernene". Den prisvinnende filmen handler om enkemannen Gustav - spilt av Knut Walle som er kjent fra filmene “Reisen til julestjernen”, “Kautokeino-opprøret” og “julenatt i Blåfjell” - som nesten går til grunne etter at hans kone døde. Fra å ha elsket arbeidet på gården, subber han nå bare rundt i huset. Men så får han et tegn fra sin avdøde kone, som ikke er fornøyd med det hun ser.  

– At publikum stemte oss fram varmer i hjerterota, forteller manusforfatter og regissør Kristian Landmark. Samtidig er det bra å se at konkurransen bare blir hardere og hardere her på Sørlandet. Det er det beste som kan skje landsdelen, og det er først nå vi kan snakke om et filmmiljø, sier han.   

I tillegg til Landmark hadde jentene med seg filmfotograf marius Matzow Gulbrandsen på laget. Han har vunnet flere internasjonale priser, over 70 filmpriser til sammen, samt nominasjoner ved både Cannes- og Sundance-festivalene.   

Under opptak. Fotograf marius M. Gulbrandsen og regissør Kristian.

 Regissør Kristian instruerer skuespiller Knut. Foto: Fædrelandsvennen

Komponist marius Christiansen laget musikken til filmen, og er kjent for blant annet musikken til filmen “Sønner”, tv-serien “Ran” og de kjente sangene fra de siste reklamefilmene til NSB og Cubus.  

- Målet er etterhvert å få produsert spillefilm, sier Stine og marte. Og nå i løpet av kort tid jobber vi under eget selskap AS - De jentene der. Vi ønsker å være DE jentene - satse internasjonalt og jobbe med å fronte sørlandske produksjoner mot festivaler i Europa og USA. 

Kortfilmen "Revolution/Evolution"(ny tittel kommer) nærmer seg ferdig. Etter to harde dager med innspilling forrige helg, sitter vi igjen med masse fine bilder vi er storfornøyde med. Snart starter den tidkrevende prosessen med klipping, men vi kan ikke si noe annet enn at vi gleder oss. 

Vi har klippet sammen en liten behind the scenes video dere kan se på vår nye hjemmeside; www.idak.no her finner dere også bilder fra produksjonsdagene.

Vi vil oppdatere siden under klipping, og gjerne få opp flere behind the scenes klipp etterhvert.

Etter år med forberedelser av ymse slag, som nå har vært ganske intense de siste par månedene er vi nå klare til å gå i opptak på ”Sort Melk”. Vi har aldri vaklet i troen på at dette øyeblikket skulle bli en realitet, men etter at det har dratt slik ut i tid å få alt på plass er det også noe uvirkelig over det. En drøm er helt klart i ferd med å gå i oppfyllelse.

Nå er vi altså i gang. Vi har et 600 kvadratmeter stort studio, midt i Haugesund sentrum. Vi har bygget en fjellvegg på 6 x 12 meter, vi har en fleksibel set piece av ”sprekken” og den største greenscreenen noen butikk selger i et stykke.

Vi har vært i Berlin og tegnet storyboard og forberedt hvert eneste bilde sammen med Kai, og vi har gjort alt mulig annet vi kan komme på for å forberede oss best mulig.  Gode, gamle guru Christian Berrum har til og med vært innom og sett over lysplanen vår.

Siden vi kom fra Berlin 15.juli har vi vært en liten klikk som har jobbet med forberedelser av settet. Nå ankommer cast & crew Haugesund etter hvert og for hver dag er vi flere og flere som samles rundt middagsbordet. Vi gjør det litt annerledes og bor sammen alle sammen i dette fantastiske bygget vi har vært så heldige å få benytte. Det vil si at vi har tid til å bli kjent med hverandre som mennesker og dele kjempehyggelige måltider sammen flere ganger om dagen.

Kai kommer så fort han kan etter at vi møttes i Berlin og er en allsidig ressursperson på settet.  Han er en utrolig grei og positiv gutt, i tillegg til å være svært kunnskapsrik.

marit, er produsentens høyre hånd og holder styr på bilag og annet papirarbeid i tillegg til å diske opp med fantastiske retter med jevne mellomrom. Hun redder dagen hver dag rett og slett.

martin kommer fra Praha og er Tjekkias, kanskje verdens beste B-foto. Han har valgt å spesialisere seg på 1st AC i stedet for en karriere som fotograf og er et naturlig førstevalg på hollywoodproduksjoner som ofte gjør innspillinger i Tjekkia. Han er kanskje den av oss med aller mest produksjonserfaring og vi er veldig stolte over at han ville komme hit og være med på Sort Melk. Det er derfor mye går på engelsk under innspilling og spørsmålet, ”how are we on the Black Milk” stadig dukker opp. For noen må jo sørge for at det renner Sort Melk på innsiden av veggen i sprekken…!

De som har tatt seg av det har vært Andreas og Lasse. Andreas er en kunstnervenn av Egil, og har hjulpet til med varierte oppgaver i forbindelse med bygging av settet. Han er blant annet senior adhesive technician, (liming av isolasjon på sponplater) og sammen med Egil og Svenn er han litt gud i og med at de har laget fjell. Nå under innspilling er Andreas ”the black milk rangeler”, eller rett og slett melkemann. Lasse er en gutt fra filmkurset vi har holdt. Han er egentlig spesielt interessert i lyssetting, men her er det stor variasjon i oppgavene og man får muligheten til å prøve litt av hvert he he.

Vi har flere ungdommer fra filmkurset med. En bevisst tanke vi har integrert i dette prosjektet er å velge samarbeidspartnere av internasjonal kvalitet, som Kai og martin og så la ”våre” ungdommer være deres assistenter og plukke opp verdifulle triks og nyttig kunnskap og erfaring på den måten.  

Dagen før innspilling starter kommer to skallete typer kjørende fra Oslo. Det er skuespillerne våre, Nic og Asbjørn. To utrolig hyggelige og positive gutter som gjør omtrent hva det skal være for å konstituere EGO og AMOR. De har begge vært igjennom forskjellige eksperimenter for å oppnå kjønnsløshet og de har stilt opp på en fantastisk måte. Det var bare da vi trodde vi måtte gå til amputasjoner for at de satte ned foten. Bare vent til du ser dem uten øyenbryn, ganske alien!!

Første innspillingsdag starter med at Mie ankommer med  0640 flyet fra Oslo. Mie er sminkør og en av de som har vært involvert aller lengst i prosjektet. Jeg ble kjent med Mie gjennom ei venninne jeg jobbet sammen med i mitt forige liv og hun var med på de aller første visuelle testene der vi prøvde å sminke karakteren helt hvit med et kilo hvit fettsminke og en tangatruse med bh-innlegg var første forsøk på en susp. På en måte har det nok gitt en fin modningsprosess at prosjektet har tatt såpass lang tid. Det er en enorm forskjell på det som produseres på skjermen nå, enn det vi fikk til da vi laget testene for to år siden, selv om vi egentlig synes de også var ganske bra. Det er gøy at Mie også kan være med på å realisere prosjektet hun var med på å starte.

Siste tilskudd til crewet er Merethe. Hun er kunstfotograf og en annen av venninnene mine fra forige liv. Hun skal være med oss noen dager og se produksjonen fra sitt eget, helt spesielle perspektiv. Det kan fort bli en utstilling av sånt.

Ja, da er vi klare da. ”How are we on the black?” spør Skjalg. Andreas bekrefter og det er ”action!”. Den sorte melken sildrer, EGO smaker prøvende, og ingen i hele verden kan vite at ikke den sorte melken smaker alldeles fortreffelig…. Wow, vi er i opptak!

PS: Alle som har tenkt seg til Haugesund under Filmfestivalen er hjertelig velkommen innom i studio!

Det er mange faser og nivåer av forberedelser til en filmproduksjon når det ferdige produktet skal  bli så absrakt som Sort Melk.  Noen forberedelser er mer konkrete enn andre og noen ”forberedelser” er mer for moro skyld. En av de mange morsomme forberedelsene har vært låtskriverseminaret Kai Lofthus inviterte oss til i begynnelsen av juli. 11 komponister/ låtskrivere var samlet en hel dag for å skrive musikk med Sort Melk som inspirasjonsgrunnlag. Komponistene kunne velge mellom å komponere Sort Melk-musikk eller å lage powerballade for Trine Rein (ikke tull engang…) En høyst underholdende dag i et gøyalt fellesskap hvor resultatet ble en tøff rockesang, trønderrockesang tror jeg faktisk:

Black Milk/ Black Milk

Keeps me satisfiiiiiiiiied

Black Milk / Black Milk

Coming from the other siiiiiiiiide

I might be EGO, but I just want some Black Milk yeaaaaah….

Sangen blir garantert en slager på bakomfilmen. Bare vent og se J

Andre mer konkrete forberedelser har vært tester av spesialeffektsminke. På et punkt skal EGO dra huden av AMORS arm… Det må testes og øves på. Hud av silikon med muskelvevtekstur, blod, gørr og Sort Melk blæh... For ikke å snakke om suspen som skal gjøre dem kjønnsløse…  Plutselig har enhver spesialeffektmaker i Norge gått tom for foam latex og produsenten må til å importere ting som mest sannsynlig står på PST sin liste over obs obs-stoffer. FX All-ginate, dragon-skin fx pro pint unit, form-sil silicone, thi-vex, smooth-cast, SO strong white, apoxie sculpt  natural, foam latex, nsp-medium brown plastiline, le beau touché high melt brown, telesis adhesive, telesis thinner og sist, men ikke minst ”monster makers high rise foaming agent”…. Ikke usannsynlig en fare for rikets sikkerhet. Det må være noe her man kan lage en aldri så liten bombe av…..eller??

Det har vært pionérarbeid i alle faser av utvikling av dette prosjektet og felles for de fleste som er involvert i prosjektet er at det er første gang de støter borti utfordringene Sort Melk fører med seg. Bygging av fjell har vi allerede nevnt,  troverdig kjønnsløshet…. ? Sfx-folkene kan få til omtrent alt her i verden, men akkurat det er visst en av de vanskeligste tingene å få til. Men, EGO og de andre vesnene i hans verden har ikke kjønn så da har vi ikke noe annet valg da…Etter mye prøving og feiling begynner vi å nærme oss mål.

Helt konkret var det også med fire lange dager storyboarding med Kai M i Berlin. Fotografen vi jobber med på Sort Melk er fra Berlin og vi ble kjent med ham gjennom Ingo som vi traff i Cannes i år. Kai er en svært talentfull fotograf som bidrar til prosjektet på en inspirerende måte med sin kreativitet og enorme fotokunnskap- og erfaring. I Berlin var det hetebølge, og vi svettet over storyboardene. Vi fant oss noen favorittsteder langs kanalen i Kreuzberg under Berlinalen og det var fint å være tilbake på en varmere årstid. Vi seg mellom noen få steder vi etter hvert ble veldig kjent på. Anker Klause, Chan, Morgenland, Chan, Cutie Pie, Chan, Morgenland, Cutie Pie J De ansatte trodde nok vi var lettere sprø der vi satt  og spredde obskure illustrasjoner utover bordene og diskuterte og tegnet intenst. De tok kanskje ikke helt feil. Det handler tross alt om jakten på opplevelsen av mening i en tilsynelatende meningsløs tilværelse…. Intet mindre. Men vi har absolutt klart å lage ganske mye mening i vår egen tilværelse i det siste. Vi skaper en helt ny verden….

TO BE CONTINUED           

Ok, så jeg skal skrive en spillefilm for første gang i mitt liv. Jeg går ikke på noe filmskole. Jeg er ute i den virkelige verden. Så - Hva gjør jeg? Hvordan er veien mot mål? Hvilke hindringer venter meg rundt svingene?

Jeg har etter hvert skjønt at jeg har skapt min egen lille filmskole. Jeg går på kurs med anerkjente foredragsholdere, har hatt egen manusmentor i 1 år (Linda mai Kallestein, gjennom filmkraft sitt mentorprogram). Jeg har en fantastisk dyktig manuskonsulent, Kirsten Bonnèn Rask, og "medelever" aka bransjekollegaer jeg like gjerne vil filosofere med over vin, som å jobbe sammen med. Jeg tar ikke eksamener, men kanskje noe enda større. Jeg skriver ikke manus som en oppgave, jeg gjør det som en forfatter. Jeg skal ikke pitche det som hjemmelekse, jeg pitcher det for å selge. Jeg får si det som Sjur Paulsen, "Vi lever ikke i noen Minnie Mus verden!"

2010 - et år med action

Skrivepermisjon, forvilling, tvil, London kurs, flere gledeshyl, men også noen nedgravinger under dyna. Det har vært store svingninger mot "the object of my desire". Motgang kan man ikke unngå, det er bare måten den mestres på som er avgjørende! Dessuten er handling drivkraft til fremgang.

Denne våren jeg jobbet på flere produksjoner, og til og med måttet takket nei til enda flere..(man kan ikke grave seg ned i arbeid)Nå er jeg på god gli med mitt første spillefilmprosjekt, Øyeblikket.(Kjærlighets drama)og har fått idè til et ny spillefilm (mer info senere). Det første prosjektet har lært meg litt. Jeg vet nå at prosessen er en viktig del av veien mot et manus. Jeg har gått gjennom et spekter av følelser på det inspirerende, fortvilende og nedtrykkende og oppløftende nivå. Før var det fremmed, nå vet jeg at det ventes. Ikke direkte hva, men i alle fall noe.. Det har vært stunder der jeg tenker: hvorfor i all verden gidder jeg?

Få svar på det, samt les mer om prosessen min, og hvordan jeg med god hjelp danner grunnlaget for det jeg velger å kalle min egen filmskole på bloggen min Her. Legg gjerne igjen en kommentar :-)

Ønsker dere en videre fin filmsommer!

- Helene Stenhaug

I over to år har vi arbeidet med forberedelser til Sort Melk. Nå er det to uker igjen til RED-kameraet ankommer fra Oslo og vi VIRKELIG går i gang med å lage filmen.

Det er to år siden forskjellige konsulenter lo seg i hjel av spede forsøk på å sette opp budsjetter og to år siden noen trodde det var pappmasjéfigurer på Solastranden vi skulle lage… Både læringen og utviklingen har vært enorm. For det var med Sort Melk det hele startet for Genesis Film.

Jeg hadde akkurat truffet en kjekk filmregissør. Han hadde spennende historier å fortelle, vidløftige ambisjoner og hadde nettopp fått høre om et spennende prosjekt: ”Sort Melk”, og en talentfull, ung kunstner: Egil Paulsen. Han hadde dessuten en veldig søt kunstnerisk hårlokk som stadig falt ned i øynene hans. Jeg var ytterst betatt og fascinert… Like etterpå hadde de nettopp fått avslag på første søknad om utviklingsstøtte til prosjektet… What to do??

”Vel, jeg har jo gått på BI så jeg burde kunne snekre sammen et skikkelig budsjett for dem” tenkte jeg. How hard can it be, liksom?  Jeg hoppet ut i det uten mer om og men, og fikk kanskje litt bakoversveis av diverse kalyleskjemaer tross grunnfag i bedriftsøkonomi og alt sammen. Rogalands beste søknadsskriver i følge ryktene, Geir Netland, ga oss noen hint, og om litt hadde vi sendt av gårde en langt stødigere søknad. Og ja, denne gangen fikk vi både utviklingsstøtte og moralsk støtte av Filmkraft og Kirsten Rask. Vi var i gang!

Utviklingsstøtten skulle vi bruke til visuelle tester og nye utfordringer åpenbarte seg.

”Hvor får vi tak i en hodeskalle?” Jo, butikken i samme kvartal som hotellet jeg jobbet på har anatomisk korrekte modeller av hodeskaller….  Jada, det viste seg at jeg hadde et visst talent med å skaffe til veie de underligste ting, og vips var jeg oppi prosjektet med begge bena, hjertet og det meste av hjernen. Hvordan det til slutt gikk med testene kan du se på www.sortmelk.no/tester. Når vi tenker tilbake på med hvor enkle midler vi fikk til disse testene er vi svært optimistiske med tanke på ressursene og staben vi skal i sving med når det virkelig gjelder i august.

Testene som viser at vi faktisk kommer til å få dette til, sammen med Egils iøyenfallende illustrasjoner til historien, har overbevist finansiørene om at Sort Melk er verdt å satse på. Med støtte fra både Filmkraft Rogaland, Vestnorsk Filmsenter og Norsk Filminstitutt trår vi til og skal endelig realisere prosjektet som det hele startet med for oss. www.sortmelk.no/story

Den siste måneden har hovedsakelig gått med til å bygge kulisser. En fjellvegg på 6 x 13 meter skal bygges i studio. Fjellvegger pleier liksom vanligvis å bare stå der, så hvordan bygger man en når man trenger en? Også den sprekken da… En 4 meter høy sprekk til begjær og altoppslukende fortvilelse. Hvordan lager vi den? Flere scenografer har fått prøve ut sine teorier om hvordan man lager fjell, men fjellvegger er nok ikke et helt vanlige scenografioppdrag, for det har ikke liknet så veldig på fjell hittil. Egil er heldigvis en allsidig kunstner som tar saken i egne hender. Han har studert fjelltekstur på kunstskolen i flere måneder og har en god teori om hvordan den skal kunne reproduseres i praksis. Det ser lovende ut. Neste uke har vi en fjellvegg stående i all sin prakt som et gigantisk innstallasjonskunstverk og en mye omtalt sprekk….

TO BE CONT.