5 grøss
Løshunder
Mannen som elsket Yngve
Plis
Den døde enken
Tørt og kjølig
Krokketmatchen
Jernanger
Ekornet
Pionéren
Spandexmann
High Hopes
Stikk
en plass for poesi
entropy
Discoveries of a Marionette
Belarusian Waltz

Søknadsfrist

For Filmkraft Rogaland AS (sentervirksomheten) gjelder:
Neste søknadsfrist er 1. oktober 2013.
  
Søknader sendes både ELEKTRONISK
og i PAPIRUTGAVE!
 
Kun søknader som mottas elektronisk OG på papir poststemplet innen fristen, vil behandles.
 
Bransjefremmende tiltak behandles løpende.
 
For Filmkraft Invest AS (fondsvirksomheten) gjelder:
Investering og støtte fra fondet behandles løpende.

Aktiviteter

There are no upcoming events currently scheduled.
 

Nyhetsfeed

A feed could not be found at http://www1.vg.no/rss/create.php?categories=&keywords=157&limit=10

Brukere online

Ingen brukere online
Gjester: 1
Doin' it Low Budget



Referat fra seminar arrangert av NFI 24. - 25. mars 2010

Foredragsholdere var indie produsentene Ted Hope (bl.a. 21 Grams) og Christine Vachon (Bl.a One Hour Photo)



Seminaret hadde form av en samtale mellom foredragsholderne. Tonen var uformell, og de oppfordret til “avbrytelser”, kommentarer og spørsmål fra salen.



Åpningen

NFI direktør Ivar Køhn åpnet og ønsket velkommen. Han oppfordret norske filmskapere til å tenke lavbudsjett. Lavbudsjett betinger annerledes tenkning og vil forhåpentligvis føre til mer bredde i filmene som produseres.


Videre oppfordret han til at produsentene måtte tenke nytt mht distribusjon og markedsføring. Han trakk frem etterhåndstøtten hvor filmer som ikke får NFI støtte til produksjon, kan etter visse kriterier få på inntil kr 7 millioner i støtte. Overskuddet på filmene matches krone for krone inntil dette beløpet.



Ted Hope og Christine Vachon

I løpet av de ca 20 siste årene har disse til sammen produsert 129 filmer. Med dette som bakgrunn var formålet deres med dette seminaret å si noe om “How to get your film made and made well.”


Begge er New York-baserte indie produsenter. Deres erfaringer bygger på filmbransjen i USA. Når de snakker om utenlandske distributører mm, er dette i hovedsak europeiske.



En bransje i endring

De skisserte en filmbransje i endring. Bare i løpet av de siste par årene har vilkårene for bransjen endret seg kraftig. Utfordringen ligger derfor i å både å kjenne til gårdagens bransje, samt kunne være fleksibel nok til å omstille seg til skiftende forhold.


Frem til september 2008 ville de ha startet sitt arbeid med å finansiere opp en film med å sikre seg forhåndssalg og antatt salg vurdert av utenlandske distributører. Med slike bekreftelser på lommen ville de så ha gått løs på resten av finansieringsarbeidet, fordi distribusjonen utenlands ville danne fundamentet som kunne løse ut midler.


Sentralt i dette var CAST. De store navnene selger. Det er imidlertid en viss treghet i systemet, fordi dagens store navn er ikke nødvendigvis dem som er store to år frem i tid. På denne måten er det utenlandske markedet ofte trege med å vurdere cast-verdien.


Hvis distributører tror at en viss cast vil selge, vil de ta avgjørelsen sin om salgsverdien basert på dette. De er også veldig opptatte av at ikke enkelte navn skal bli for mye gjenganger. En stjerne som er med i 3 filmer, kan slå negativt ut for den fjerde filmen i rekken som ønsker å lansere den samme personen som stjernekort.


En annen utfordring er at store navn ofte vegrer seg for å hefte seg til et prosjekt, før det er sikkert at det går i produksjon. (Det er uheldig for dem å være forbundet med en film som det ikke blir noe av.)


Produsenter må klare å finne ut hva smaken er hos publikumet. Film er nemlig forgjengelighetsgods. Når filmen er ferdig to år senere, vil avgjørelsene være foreldet.


Midler i USA sitter langt inne etter finanskrisen. Klarer man å sikre amerikansk distribusjon, vil dette gi høy utenlands verdi. Siden de amerikanske distributører ikke satser så mye på filmer, faller det tilsvarende hos utenlandske distributører. Et annet problem er at antall distribusjonsselskaper for arthouse filmer har falt falt fra 10 -12 til bare 4 i dag.


Verdien av filmer har falt drastisk. Da Ted og Christine startet for 20 år siden, laget de filmer til $1 million og under. Gradvis ble det mulig for indie filmer å produsere filmer med budsjetter mellom $6 - 8 millioner, og noen faktisk helt oppe i $30. I løpet av de siste to årene har dette falt ned til $ 1 - 3 millioner og tidvis under dette også .


Ted forteller at av de tre filmene han har i produksjon nå, er budsjettene som følger:

en film har et budsjett på $30 millioner - og da med George Clooney 

en annen har et budsjett på $3 millioner

en annen har et budsjett på $2 millioner, men denne filmen ansees å være en kanadisk produksjon, fordi 80% av finansieringen har kommet via kanadiske investorer og støtteordninger.


Christine forteller at hennes nye strategi er å utvikle en HBO mini tv serie med Kate Winslet som hovedkarakter. For to år siden ville hun aldri ha vurdert å gå i nærheten av fjernsyn.



“Verdi” som flytende begrep

Verdi er et flytende begrep. Tidligere kunne man anslå salg basert på skuespilleres verdi. Dette er ikke lenger den eneste sannheten. Det er nesten helt umulig å anslå hva en film kan være verdt. 


Alle strever med dette i øyeblikket. 


Problemet blir: hvordan lage et budsjett når det ikke lenger er mulig å anslå verdien av en film? I dag er det ofte slik at man går baklengs inn i et budsjett. Man finner ut hva man er i stand til å reise av kapital og lar så dette budsjettet sette rammene. Dette betinger at man tilpasser måten historien fortelles på etter økonomien man har tilgjengelig.


“Let your budget be your aesthetic.”  La dine begrensninger gi rom for mulighetene som faktisk finnes. 



Fokus på forberedelser

Lavbudsjett filmer krever alltid høy fokus på forberedelser. Opptaksdagene må settes til et minimum, og dermed kreves det at man er desto bedre forberedt. Ha nøye skuddlister klare på forhånd. Øv på selve locations. Vit hva du skal gjøre under opptakene før du går i gang. Planlegg hver eneste dag, men sørg endelig for at planene er realistiske! 


Overlat aldri noe til tilfeldighetene!


Dessverre er sviktende økonomi grunnen til at foreberedelsestiden også skvises til et minimum. Mye av pre-produksjonsarbeidet må nå skyves tilbake til utviklingsfasen, noe som er en større arbeidsbelastning på både regissør og produsent.


Ted trakk frem et eksempel på en film som nå er i postproduksjon: “Super” med Liv Tyler, Ellen Page, Kevin Bacon og Rein Wilson. Prosessen med filmen begynte for ett år siden. De brukte 3 måneder på å forberede filmen INKLUSIV finansieringen. Siste opptak skjedde i januar og allerede i februar hadde de med seg en foreløpig trailer til Berlin.


“Super” er skutt på Red.


I tillegg til selve produksjonsbudsjettet hadde de høyt fokus på å få tak i $ 2 millioner ytterligere for markedsføring.



Bygg publikumet på forhånd

Tidligere var det tilstrekkelig for en produsent å ta seg av utvikling og produksjon av film. Nå kreves det at man må være business person og ha salgsforståelse.


Som en viktig del av dette må man kunne bygge og vise til et publikum selv FØR en film er laget. Å kunne bevise for aktuelle investorer at publikumet finnes, blir mer og mer avgjørende for å få tak i midler.


Til dette kreves det forståelsen av hvordan bruke sosiale medier som Twitter, Facebook og blogging. Ted viser til at Rein Wilson har 1 million følgere på Twitter. James Gunn har allerede for lengst makset ut antall følgere/venner på Facebook og Twitter.


Allerede 2 år før man begynner på selv filmen, må man bygge publikumet og holde det varmt under hele produksjonen. Skuespillere, regissører og andre som har høy profilering på sosiale medier vil kunne trekke publikumet med seg gjennom hele prosessen. Opprett gjerne egne sider/blogger for filmen der disse trekker sitt publikum over og helt staben kan faktisk bidra.


Hold denne “pågående samtalen” med publikumet  varmt- og det igjen vil kunne sikre at filmen får et kommersielt publikum.


Ted understrekte at det ikke lenger er slik at din film konkurrerer med samtidige filmer - men med filmer fra absolutt hele filmhistorien. Folk kan gratis laste ned filmer fra en hvilke som helst epoke. Dermed konkurrerer man om tid og oppmerksomhet, samt hva folk ønsker å se.


Tidligere var filmen “opphøyet”. I dag MÅ man tenke cross-platform og multimedia. Man må også utnytte mulighetene som ligger i disse til å trekke publikumet over fra en film, via en bro, til neste film.


Fordi tv skjermer blir større og bedre kvalitet, skiller det ikke lenger mellom å gå på kino. I motsetning til musikere som kan tilby to ulike opplevelser fra cd til live, er ikke dette tilfellet for filmen lenger. Man tvinges derfor til å tenke i alternative baner. 


Et eksempel er at man kan produsere små webisodes - serier laget spesifikt for web, for å hekte og bygge publikumet. Et annet er lage en egen Twitter konto for en film, hvor publikumet mates med info fra ulike stabsfunksjoner gjennom hele prosessen. 


Begge understrekte gang på gang viktighet av å kjenne publikumet. Erfaringer tilsier at distributører takker nei til prosjekter, fordi de ikke forstår hvem publikumet er. Det er ikke lenger nok at man har en god film som kan få gode omtaler i pressen. 


I dagens usikre økonomisk landskap er det altavgjørende for en distributør at man kan bevise at det er minimal risiko med et prosjekt. En sterk måte å gjøre dette på, er å bygge opp publikumet og “levere” dette til distributører.


Mesteparten av tiden som folk bruker på nettet, brukes til sosiale formål. Her har man som filmskaper en ypperlig anledning å gi folk noe å prate om og redskapene til å føre dialoger.


“Leisure time + intellectual capital = social capital”


Verdt å merke seg er at også det godt voksne publikumet er interessant og viktig. Mange flere godt voksne og eldre er online og bruker nettet mer enn man er klar over. 


Folk som kommer til filmen vil derved være forberedt på hva som venter dem. På testvisninger er det nemlig stor forskjell på filmer som har bygget publikumet slik og de som ikke har det. Filmer uten scorer ofte lavere, fordi folk ikke vet hva som venter dem.


For å sikre at filmer går med overskudd er det i større grad nå enn før nødvendig å legge på penger på budsjettet til lansering og markedsføring. (Dersom produksjonsbudsjettet er $ 3, må det i tillegg settes av $ 1 til lansering og markedsføring)


Denne “nye” verden er så ny at det foreløpig ikke finnes eksperter. Det er også lett å bli overveldet over at man må gjøre alt selv. Etter kort tid kan man likevel raskt gjøre sine erfaringer og bli veldig dyktig. Det er også blitt mye enklere å samarbeide med folk over hele verden. Er man kreativ produsent, må man i så fall finne en markedsprodusent å samarbeide med.



Om forholdet til investorer

På spørsmål om hvor de finner sine investorer, skisserer de to hovedkategorier mennesker det gjelder å være på leit etter:

unge “rikinger” som vil inn i bransjen. Grunnene til at disse vil være interesserte i å legge penger på bordet kan variere alt fra kulhetsfaktoren som kommer med det å lage film til at de har et genuint hjerte for film.

investorer som vil være med pga fortjenesten


De understreker at man først og fremst må finne dem som er interesserte i alt annet enn å tjene penger. Finn dem som ønsker å satse på kultur og som faktisk innser egenverdien i dette. Du må selge noe annet enn mulighet til å tjene penger.


Når du presenterer prosjektet ditt for mulige investorer, sørg for å få det til å virke at det er uungåelig at denne filmen skal lages. Spørsmålet blir da bare om de ønsker å være med på laget.


Vær også forsiktig med å skape høyere forventninger enn hva som er realistisk å levere. Klarer du å toppe hva du har lovet, er det alltid positivt. Unngå å måtte skaffe, fordi du har lovet mer enn hva du klarer. (F.eks. om du lover Kevin Bacon og alle er glade for det, vil ingen bli sure om du klarer å få med Brad Pitt. Omvendt vil det være svært nedslående.)


Har investorene vært med på prosjekter før, er det lurt å sjekke hva slags filmer de har støttet. Prøv og finn dem som allerede har vist interesse for den type film du vil lage. Vit hva de kan være på jakt etter.


Ha respekt for pengene deres. Snakk aldri om penger med begrep som “bare xx kr.” eller omtale pengene som om beløpene er ubetydelige. 


Det er veldig viktig at finansiørene føler at de er en del av teamet. Produsenten må jobbe med å opprettholde relasjonene. Finansiører vil ofte bli hørt og behandlet på en måte som gjør at deres meninger betyr noe.


Det er en kunstig skille mellom den finansielle og den kunstneriske siden av produksjoner. Her kan det fort bli et surt forhold, om man ikke passer på. Finansiører har nemlig ofte veldig klare forventninger. Få oversikt over hva disse er allerede i starten. 


Det finnes ingen standard kreditering for finansiører, men mange blir fornøyde om de får tittel som “excutive producer”.  (Produsent-begrepet er ikke like klart definert som regissør og forfatter. Begge mener at man ikke skal tittelere seg som produsent med mindre man er skikkelig hands on og aktiv i hele prosessen. Likevel kan man gjerne “gi fra” seg status begrep som “excutive”, slik at folk som har investert penger føler at de har noe igjen for sin innsats.)


Dette er også måten du kan finne ut hvem som har finansiert filmer du liker. Sjekk rollelisten. Finn ut hvem som er de egentlige produsentene. De som ellers har fått kreditt som produsent er mest sannsynlig dem som har lagt penger på bordet.



Mer om økonomi og film

Som filmskaper må man vite om man driver med dette først og fremst for kjærlighet eller penger. Man må også kunne vite hvor grensen går for hvor langt man vil strekke seg eller hvor stort press man vil legge på hvert prosjekt. Definér hvor denne grensen går og hold deg til den.


Performance versus beauty. Det er viktig å ta denne avgjørelsen. Skyter man digitalt kan man holde det gående mye lengre og holde momentumet kraftigere. Dette igjen kan kanskje gå ut over estetikken. 


Det virker som om det alltid mangler 15% av hva man trenger til å fullfinansiere - og disse manglende prosentene kan gjøre store utslag.


Tilgjengelig budsjett vil sette rammer for hva slags location man kan bruke. Dersom man må fire på ønsket location, må man definere hva essensen i scenen er. Kan denne essensen formidles innenfor budsjettrammen?


Tenk alltid om det er mulig å finne mer kosteffektive løsninger. Dette gjelder valg av location, men også i forhold til karakterene.


Kjernen i å være produsent er å være bevisst på hvilke valg man tar og hvilke konsekvenser disse fører til. 



Samarbeid med regissøren

Hvordan kan en produsent vite at en regissør er verdt å satse på, spesielt førstegangs regissører (evt regissører som gjør sin første engelskspråklige film)?


Begge mener at det er helt nødvendig at regissøren skal kunne formidle sin versjon av hvordan filmen skal være på en klar og konsis måte. “Director’s statement” er en selvsagt del av presentasjonsmateriell til finansiører. Regissøren må derfor kunne fylle denne rollen.


En regissør må kjenne filmhistorien. Må kjenne sine forgjengerer. Hun/han må kunne fortelle hva hun/han gjør som er annerledes eller evt hvorfor de velger å gjøre ting på en tilsvarende måte som er gjort før.


Det er ikke lenger noen unnskyldninger for en regissør ikke å ha laget kortfilmer som kan vise hva de er gode for. Disse må gjerne gjøres med billige kameraer.


Christine fortalte at når hun skal vurdere en regissør at hun leitet etter om vedkommende hadde relasjoner til noe annet levende (partner, katt, hund eller plante). Dette er viktig fordi:


Som regissør skal man være leder for et helt team, og lederstilen bør ha evnen til å ha sympati for andre og skal kunne inspirere. 


Det er veldig viktig å sørge for at alle har samme agenda. Ego agendaer må bare skjæres gjennom. Sørg for at man snakker samme språket. Det er ofte mange forventninger som er ute og går. Disse er vikige å snakke gjennom. Dette gjelder hos regissøren, men også resten av staben.


Tillit er svært viktig. Å lage en film er svært personlig. Har man etablert en atmosfære av tillit og kommunikasjon, vil dette virke motiverende gjennom hele prosessen.


Regissøren må være forelsket i materialet sitt.


Det er også veldig viktig at en regissør kan være i stand til å formidle sin visjon med staben, slik at alle er i sync. 


Regissøren må kunne vise autoritet.


Regissøren må kunne forvalte verdifull tid til opptak så godt som mulig. Hun/han må stille godt forberedt.


Noen filmskapere holder hardnakket fast ved at de ikke lager filmer for publikumet, men kun for seg selv. Christine arbeider ikke med regissører med denne holdningen. Hun mener at regissøren skal bry seg om å kommunisere med publikumet.



Pitching

Vær klar til å pitche på minutters varsel - og ha ulike pitcher klare på forhånd. 2 minutters pitcher, 5 minutters pitcher og 10 minutters pitcher. 


Øv på forhånd for å få det hele til å sitte og for å kunne avlevere uten å miste fatning.


Det er ikke nok at produsenten og regissøren har låst i hodene hva de skal lage. Det må kunne formidles. Muntlig og skriftlig.


Det er også viktig at produsenten og regissøren (og skuespillere) diskuterer hvordan prosjektet skal presenteres. Dette gjelder innhold og måten det gjøres på. Virker du trygg på prosjektet ditt, vil dette gi en følelse av at du har kontroll på det.


I dette er “director’s statement” et viktig salgsredskap.


Husk at første inntrykket kan bare dannes en gang. Et manus blir bare lest gjennom en gang og får bare en sjanse. Det skal mye til å få noen til å lese et manus gjennom på nytt, dersom noen først har takket nei. 



Valg av skuespillere

For å kunne lokke skuespillere er det viktig å levere et prosjekt som vil få dem til å føle at de kan vise hva de er gode for. Skuespillere er på jakt etter scener som viser forvandling og avsløring av karakterene sine.


Ved casting bruker Christine følgende mal:

noen med nåværende nasjonal verdi

noen med nåværende internasjonal verdi

minst en talent oppdagelse

minst en som har behov for en puff/relansering/gjenintroduksjon


Dette gir pressen ulike vinklinger for omtaler også.



Hvordan få et prosjekt antatt hos produsenter som Christine og Ted?

Send ALDRI fra deg et “work-in-progress”. Du får i beste fall bare en sjanse til å få prosjektet lest. Bruk denne sjansen best mulig. Send fra deg det som er så klar til å gå i produksjon som overhodet mulig.


Det kan være lurt å gå via agenter, som igjen henvender seg til produsenter. Mange agenter er på jakt etter utenlandske talenter. Du må finne ut hvem disse er. Det er en tabbe å kontakte dem helt på toppen. Finn heller dem som er i ferd med å starte sin karriere. De er sultne og de er på jakt etter det prosjektet som vil bære dem frem slik at de også kan skape seg et navn. Husk at en assistent i år, kan fort bli den på toppen om få år (høy grad av utskiftninger på grunn av utbrenthet i denne bransjen!).


(NB! Mye av det siste gjelder i forhold til mulige investorer!)


Tenk på dette som en politisk kampanje. Du må bygge allianser. 


Om mulig: la folk med tyngde anbefale ditt arbeid. Send gjerne med en dvd med tidligere arbeider. Fremhev eventuelle priser, utmerkelser etc. Ikke vær redd for å selge deg selv.


Vit også hvorfor du går til en bestemt person. Er det fordi de tidligere har laget noe som du kan sammenligne ditt prosjekt med? Du må likevel kunne si noe om hvorfor ditt prosjekt er unikt og skiller seg ut fra lignende prosjekter. 


Director’s statement kan drepe et prosjekt om den er feil eller vekke interesse om den gjøres på rett måte. Du må kunne si noe om hva manuset handler om. Dette er ikke alltid like lett, fordi selv ikke forfattere klarer å formidle dette like klart.


Har du først fått oppmerksomheten til en produsent, sørg for at det er en samtale som kan fortsette (“Kan jeg vise deg min prisbelønnet kortfilm?”).


Christine foretrekker å jobbe med filmskaperen og begynner sjelden med et manus. Ted har i stigende grad tatt utgangspunkt i manuser uten regissøre, men det er likevel ikke i mer enn 10-15% av tilfellene. Grunnen til dette er at en tekst kan visualiseres på nesten uendelige mange måter. Sjekk hva de ulike produsentene foretrekker i så måte.


Ted anbefaler om man utvikler et manus sammen, å ikke ta betalt. Så lenge man ikke mottar penger fra en produsent, kan man når som helst ta med seg prosjektet og gå om kjemien ikke lenger stemmer. 


Er du på en festival eller treffer en produsent uten avtale skal du ALDRI gi dem et manus rett i hånden. Mest sannsynligvis finner det veien til søppelet når du har snudd ryggen til.


Noe av det aller viktigste er at du må tenke på langsiktige forhold. Dette er en investering som kan gi uttelling på et senere tidspunkt.


Hvis du kommer fra et land som Norge og søker en co-produsent i USA, vil tilgangen til offentlige midler i Norge gjør deg attraktivt. Den amerikanske parten vil nesten automatisk gå ut fra at du klarer å stable på beina det som er mulig via offentlige midler inn i prosjektet. 

 

Se også blogg skrevet fra samme seminaret av Kristian Walters. Les her.